Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

katar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin cathari ‘de rene’; fra gresk katharos ‘ren’

Betydning og bruk

medlem av en religiøs bevegelse i middelalderen som blir regnet som de første kjetterene;
Eksempel
  • forfølgelsen av katarene begynte tidlig på 1200-tallet

kjetteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør kjetter

Betydning og bruk

  1. lære som avviker fra en offisiell religiøs troslære;
  2. i overført betydning: synsmåte som bryter med hevdvunne meninger og skaper harme og fordømmelse
    Eksempel
    • politisk kjetteri

oppfostring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fostre opp;
det å oppdra
Eksempel
  • få en religiøs oppfostring

høytid, høgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’

Betydning og bruk

  1. større religiøs feiring
    Eksempel
    • finne fred i høytiden;
    • tilbringe høytiden med familien;
    • muslimsk høytid;
    • pynte til høytiden
  2. opphøyd, andektig stemning
    Eksempel
    • det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
    • fornemme høytiden i formuleringene

ikke-troende

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har noen religiøs tro;
som ikke er troende (2, 1)
Eksempel
  • ikke-troende nordmenn
  • brukt som substantiv
    • troende og ikke-troende strømmer til kirken i jula

legge vekt på

Betydning og bruk

la (noe) telle sterkt;
Se: legge, vekt
Eksempel
  • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs

hieratisk stil

Betydning og bruk

streng, høytidelig stil, særlig i gammel religiøs kunst;

bekjenne seg til

Betydning og bruk

tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av;
Eksempel
  • bekjenne seg til katolisismen;
  • bekjenne seg til en ideologi

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

hatkriminalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kriminalitet motivert av hat mot en annen gruppe, grunnet rasisme, homofobi, religiøs eller politisk overbevisning
Eksempel
  • visse grupper er særlig utsatt for trakassering, vold og hatkriminalitet

Nynorskordboka 94 oppslagsord

kultdyr, kultusdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er ein del av ein religiøs dyrking;
jamfør kult (1, 1)
Døme
  • hesten var eit kultdyr

krise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk krisis ‘avgjerd’

Tyding og bruk

  1. vanskeleg eller farleg situasjon med akutte problem
    Døme
    • ei krise i verdsøkonomien;
    • krise i regjeringssamarbeidet;
    • krisa i helsetenesta
  2. akutt psykisk problem;
    sterk svinging i sinnstilstanden
    Døme
    • gå gjennom ei religiøs krise
  3. avgjerande vendepunkt i ein sjukdom
    Døme
    • pasienten har kome seg over krisa

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , frå gælisk ‘avkom’; opphavleg av latin planta ‘avleggjar’

Tyding og bruk

  1. sosial gruppe som byggjer på at medlemene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som ei sosial eller religiøs eining
    Døme
    • ein skotsk klan;
    • somaliske klanar
  2. (hemmeleg) gruppe med sterkt samhald;
    Døme
    • høyre til i klanen

kristentru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru og lære i kristendomen;
religiøs tru som ein kristen har

fanatisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fanatisk innstilling eller framferd
Døme
  • religiøs fanatisme

katar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin cathari ‘dei reine’; frå gresk katharos ‘rein’

Tyding og bruk

medlem av ei religiøs rørsle i mellomalderen som blir rekna som dei første kjettarane;
Døme
  • forfølgingane av katarane begynte på 1200-talet

kjetteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør kjettar

Tyding og bruk

  1. lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære;
  2. i overført tyding: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming

forkynning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kunngjere høgtideleg;
    jamfør forkynne (1)
  2. Døme
    • religiøs forkynning;
    • møtet består av lovsong, forkynning og bøn

innpoding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å pode (2 inn
Døme
  • innpoding av vaksine;
  • eit resultat av religiøs innpoding

ikkje-truande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har noka religiøs tru;
som ikkje er truande (1, 1)
Døme
  • ikkje-truande danskar
  • brukt som substantiv
    • agnostikarar, ateistar og andre ikkje-truande