Nynorskordboka
vranglære, ranglære
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ranglære | ranglæra | ranglærer | ranglærene |
ei vranglære | vranglæra | vranglærer | vranglærene |
Tyding og bruk
falsk lære;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ranglære | ranglæra | ranglærer | ranglærene |
ei vranglære | vranglæra | vranglærer | vranglærene |