Bokmålsordboka
katar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en katar | kataren | katarer | katarene |
Opphav
gjennom middelalderlatin cathari ‘de rene’; fra gresk katharos ‘ren’Betydning og bruk
medlem av en religiøs bevegelse i middelalderen som blir regnet som de første kjetterene;
Eksempel
- forfølgelsen av katarene begynte tidlig på 1200-tallet