Nynorskordboka
katar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein katar | kataren | katarar | katarane |
Opphav
gjennom mellomalderlatin cathari ‘dei reine’; frå gresk katharos ‘rein’Tyding og bruk
medlem av ei religiøs rørsle i mellomalderen som blir rekna som dei første kjettarane;
Døme
- forfølgingane av katarane begynte på 1200-talet