Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
139 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
åndehull
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
åpning til å puste igjennom
Eksempel
selens
åndehull
i isen
åpning til traké hos insekter
eller
edderkoppdyr
Artikkelside
vågal
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
dristig
,
dumdristig
Eksempel
hun er
vågal
som går på isen nå
farlig
,
risikabel
Eksempel
en
vågal
ferd
på grensen til det usømmelige
en
vågal
kjole
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
utrygg
,
farlig
Eksempel
usikre politiske forhold
;
isen er
usikker
som en ikke kan vite noe om
Eksempel
gå en
usikker
framtid i møte
tvilsom, dårlig fundert
Eksempel
en
usikker
melding
rådvill
,
ubesluttsom
;
som mangler selvtillit
Eksempel
være, føle seg
usikker
ustø
Eksempel
gå
usikkert
Artikkelside
tumle
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
rave
,
falle
(
2
II)
Eksempel
tumle
over ende på isen
boltre (seg)
;
ståke
Eksempel
barna kan
tumle
seg fritt her
anstrenge seg
Eksempel
tumle
med et problem
Artikkelside
trygg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tryggr
‘trofast, trygg’
,
beslektet
med
tro
(
2
II)
;
tro
(
3
III)
og
tro
(
4
IV)
Betydning og bruk
sikker
(1)
Eksempel
byen var ikke
trygg
for flyangrep
;
isen er
trygg
nå
om sinnsstemning: rolig, ubekymret,
sikker
(3)
Eksempel
føle seg
trygg
;
vær du
trygg
;
det kan du være
trygg
på
som adverb
:
stole trygt på noe(n)
;
en rett som en trygt kan servere
Artikkelside
tine
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þíðna
Betydning og bruk
transitivt
: få frossen væske til å smelte
Eksempel
tine
isen
;
tine
frosne rør
;
tine
(opp) kjøtt
–
gi det en temperatur på over 0 °C
intransitivt
:
smelte
(
2
II)
,
bråne
Eksempel
sola får snøen til å
tine
om person:
tine
opp
–
tø opp
Artikkelside
stange
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stanga
, kanskje av
stang
Betydning og bruk
støte, renne hodet mot noe
Eksempel
geitene
stanger
hverandre
;
bli
stanget
fordervet
;
stange
hodet mot noe
;
stange
hornene av seg
–
rase ut
støte
Eksempel
båten
stanget
seg gjennom isen
i overført betydning
:
Eksempel
bilkøen
stanget
seg fram
;
stange
hodet mot lover og paragrafer
Faste uttrykk
stange i taket
møte en hindring for videre vekst
Artikkelside
slakke
verb
Vis bøyning
Opphav
delvis påvirket av
engelsk
slack
Betydning og bruk
gjøre slakk(ere)
Eksempel
slakke
på en trosse
;
isen
slakket
en del
–
ble løsere
i
uttrykk
som
Eksempel
slakke
opp en vinsj
–
fire forsiktig
Faste uttrykk
slakke av på
minske på (farten)
slakke ned
la gå langsommere
slakke opp
løsne (en mutter); fire forsiktig (med vinsj)
Artikkelside
skrøpelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
skrjúpr
‘skrøpelig’
Betydning og bruk
dårlig
,
skral
Eksempel
en
skrøpelig
bil
;
isen var
skrøpelig
;
bli
skrøpelig
på sine gamle dager
;
menneskene er
skrøpelige
–
ufullkomne
;
ha
skrøpelig
hårvekst
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
latin
securus
Betydning og bruk
trygg
Eksempel
sikker
for fare
;
her er det
sikkert
for flom
;
brann
sikker
, tyveri
sikker
;
isen er
sikker
;
ha en
sikker
stilling
pålitelig, til å stole på
Eksempel
en
sikker
hjelp, venn
;
han er ikke helt
sikker
for å naske litt
–
ikke fri for
;
sikre tegn og varsler
;
trekke sikre slutninger
;
det skal være
sikkert
og visst
;
(det er) én ting (som) er
sikkert
;
det er så
sikkert
som jeg heter Per
;
et
sikkert
middel mot forkjølelse
–
som ikke slår feil
;
så
sikkert
som amen i kirka
–
ofte i formen
kjerka
som
adverb
:
trolig
,
sannsynligvis
hun er
sikkert
kommet
fast
,
uryggelig
, overbevist
Eksempel
være
sikker
på noe
;
ha en
sikker
tro på noe
;
være
sikker
i sin sak
;
vær du
sikker
!
stø
(
3
III
, 1)
,
nøyaktig
Eksempel
være
sikker
på hånden
som
adverb
:
skyte
sikkert
;
arbeide jevnt og
sikkert
Faste uttrykk
sikre papirer
veridpapir som gir god inntekt
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
gå opp
Tyding og bruk
Sjå:
gå
auke, stige
Døme
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
Døme
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
Døme
gå opp i saumane
smelte, tine
Døme
vatna går opp
;
isen går opp
Artikkelside
bryte seg gjennom
Tyding og bruk
trengje gjennom
;
Sjå:
bryte
Døme
bryte seg gjennom isen
Artikkelside
hurke
hurka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
hurkle
(
2
II)
;
i avlydstilhøve til
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
gje ein sterkt skurande
eller
skurrande lyd
Døme
eg rende så det hurka bortetter isen
rive frå seg eit arbeid
;
arbeide snøgt
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
grypje
grypja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
grovmale
;
dele i store stykke
gjere noko (særleg karde ull) førebels
eller
lausleg
klumpe seg,
grope
(
3
III)
Døme
isen grøpper
Artikkelside
åtehol
,
åtehòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol som straum
eller
overvatn
har ete i isen
Artikkelside
ølhol
,
ølhòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
vermehol
i isen
Artikkelside
voke
2
II
,
vòke
2
II
voka, vòka
verb
Vis bøying
Opphav
av
vok
Tyding og bruk
om båt: bryte
vok
i isen, ta seg fram gjennom ei
råk
(
1
I)
Døme
vòke seg fram
Artikkelside
vermehol
,
vermehòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
op i isen,
til dømes
over ei
oppkome
med mindre kaldt vatn
;
varmehol
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100