Artikkelside

Nynorskordboka

harke 4

harka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å harkaå harkeharkarharkahar harkahark!harka!harke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
harka + substantivharka + substantivden/det harka + substantivharka + substantivharkande

Opphav

truleg lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for ein’

Tyding og bruk

  1. krevje mykje arbeid for å fungere;
    slite seg fram
    Døme
    • så vidt det harka og gjekk
  2. Døme
    • harke i hop