Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

sjanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha gode sjanser til å få seg en jobb
  2. Eksempel
    • la sjansen gå fra seg

Faste uttrykk

  • ta en sjanse, sjansen, sjanser
    våge seg på noe som er forbundet med fare ; jamfør kjangs
Artikkelside

fordriste

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Faste uttrykk

Artikkelside

driste

verb

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    våge, tore (2
    • driste seg til å ta det siste kakestykket;
    • driste seg til å si sin mening;
    • de dristet seg til en tur ut i uværet
  • driste seg
    ha mot til å bevege seg i en retning;
    våge seg
    • driste seg ut på isen;
    • driste seg hjem;
    • han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
Artikkelside

dansegolv, dansegulv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • svinge seg rundt på dansegulvet;
  • våge seg ut på dansegulvet;
  • slett som et dansegulv
Artikkelside

bjelle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bjalla

Betydning og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
    Eksempel
    • på setra har både ku og kalv bjeller;
    • ringe på betjeningen med en bjelle
  2. ringeklokke på sykkel
    Eksempel
    • bruke bjella;
    • syklisten varslet med bjella

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller blir klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
  • henge bjella på katten
    (etter fabelen om musene som ville henge bjelle på katten slik at de kunne høre når den nærmet seg, egentlig ‘våge livet for det felles beste’) utsette seg for ubehageligheter, særlig ved å påta seg å si noe
Artikkelside

begi

verb

Uttale

bejiˊ

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • begi seg
    • dra av sted;
      reise
      • begi seg i vei;
      • begi seg ut på en reise;
      • begi seg inn i det ukjente
    • i overført betydning: våge seg på;
      gi seg i kast med
      • aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
      • hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

vågemot

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mot, vilje til å våge (2;
Døme
  • syne tiltakslyst og vågemot
Artikkelside

vågeleg

adjektiv

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

som det følgjer vågnad med;
Døme
  • ei vågeleg ferd;
  • eit vågeleg tiltak
Artikkelside

vågande

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kan våge (2
Døme
  • det var ikkje vågande å reise i uvêret
Artikkelside

våg 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

det å våge noko;
Artikkelside

vedde

vedda

verb

Opphav

norrønt veðja; av vedd

Tyding og bruk

gjere veddemål;
Døme
  • vedde med ein om noko;
  • vedde (100 kr) på at ein har rett

Faste uttrykk

  • vedde ti mot ein
    seie seg villig til å betale motparten til dømes ti kroner dersom ein tek feil, mot å få ei krone dersom ein har rett
Artikkelside

vedd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veð

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje garden i vedd for lånet
  2. Døme
    • gjere vedd

Faste uttrykk

  • slå vedd om
    våge om
Artikkelside

vasskant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • våge seg heilt ned i vasskanten
Artikkelside

utpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. ut på (særleg som adverb)
    Døme
    • ro utpå (sjøen);
    • våge seg, ro for langt utpå – òg: (byrje å) seie el. gjere meir enn ein greier å fullføre
  2. ute på
    Døme
    • liggje utpå (fjorden) og fiske;
    • utpå jordet;
    • gå utpå (åt jentene) – fare på nattefriing
  3. om tid: frampå, seinare på
    Døme
    • utpå kvelden, hausten
Artikkelside

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøver – eg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru det – det skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje tru – det kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sint – du store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem? – eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru? – jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe huset – jamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gud – jamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge
Artikkelside

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot til, våge
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare
Artikkelside
Side 4 av 6