Bokmålsordboka
bjelle 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bjelle | bjellen | bjeller | bjellene |
| hunkjønn | ei/en bjelle | bjella | ||
Opphav
norrønt bjallaBetydning og bruk
- klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
Eksempel
- på setra har både ku og kalv bjeller;
- ringe på betjeningen med en bjelle
- ringeklokke på sykkel
Eksempel
- bruke bjella;
- syklisten varslet med bjella
Faste uttrykk
- det ringer noen bjellerdet får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
- det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
- henge bjella på kattenutsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart