Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
190 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Betydning og bruk

  1. i nærheten av;
    hos, ved
    Eksempel
    • være sammen med noen;
    • kjøre med Per;
    • følge med strømmen;
    • gå tur med hunden;
    • biff med løk;
    • det ene med det andre
  2. Eksempel
    • fem personer med sjåføren;
    • arbeidet kommer på 900 kr med moms
  3. samtidig som
    Eksempel
    • trekkfuglene kommer med våren;
    • bli større med tiden;
    • med det samme;
    • med en gang
  4. i samme retning som;
    motsatt mot (3
    Eksempel
    • ro med vinden
  5. brukt i uttrykk for enighet, støtte eller lignende
    Eksempel
    • holde med noen
  6. som har eller inneholder;
    som bærer på, som er utstyrt med
    Eksempel
    • et hus med mange rom;
    • gå med hatt;
    • komme med mat til den syke;
    • han er en mann med ideer;
    • en jente med godt humør;
    • en kurv med appelsiner;
    • et fat med olje
  7. om redskap, middel: ved hjelp av
    Eksempel
    • skrive med penn;
    • slå med ljå;
    • reise med buss;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
    Eksempel
    • blunke med øynene;
    • vifte med hender og føtter
  9. brukt for å angi måte noe blir gjort på
    Eksempel
    • gjøre noe med glede;
    • ta det med ro;
    • ta noen med det gode;
    • alt med måte
  10. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • hvordan går det med deg?
    • vente med å svare;
    • det er så rart med det;
    • være forsiktig med noe;
    • med sine administrative evner vil han kunne nå langt
  11. til tross for
    Eksempel
    • med alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
  12. brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • konkurrere med noen;
    • sammenligne seg med andre;
    • hun er gift med en amerikaner
  13. brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
    Eksempel
    • lånet forrentes med 12 %
  14. brukt som adverb for å uttrykke følge eller deltaking
    Eksempel
    • være med på noe;
    • følge med

Faste uttrykk

  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med ett
    plutselig
  • med flere
    inkludert flere;
    forkortet mfl.
  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • være med barn
    være gravid
  • være med på
    være enig i
Artikkelside

ekvivalere

verb

Opphav

av latin aequivalere ‘ha samme verdi’; jamfør ekvi-

Betydning og bruk

ha samme verdi som, svare til eller oppveie
Eksempel
  • ekvivalere en utdanning;
  • ekvivalerer motkravet helt eller delvis beløpet?
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

intervjuundersøkelse

substantiv hankjønn

intervjuundersøking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

undersøkelse der personer får spørsmål de skal svare på
Eksempel
  • en intervjuundersøkelse om soldatenes innstilling til Forsvaret
Artikkelside

ikke det jeg vet

Betydning og bruk

brukt for å svare benektende, men med forbehold;
Se: ikke
Eksempel
  • er hun gift? Ikke det jeg vet
Artikkelside

ikke

adverb

Opphav

norrønt ekki

Betydning og bruk

  1. brukt for å benekte innholdet i en setning
    Eksempel
    • han kjører ikke bil;
    • hun snakker ikke sant;
    • du skremmer ikke oss;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • ikke si noe!
    • ikke vet jeg hvorfor hun har reist sin vei;
    • hvorfor ikke det?
    • brukt i undersetning
      • han sa at han ikke likte filmen;
      • hun beklaget seg over at hun ikke fikk sove;
      • det var noe som ikke var riktig
  2. brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
    Eksempel
    • er han ikke fin?
    • var det ikke veldig vondt?
  3. brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende betydning
    Eksempel
    • du går vel ikke og mistenker meg?
    • hvilke følger kan ikke dette få;
    • du skulle vel ikke ha en tier å låne meg?
  4. brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
    Eksempel
    • sannelig er det ikke Per!
    • hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
  5. brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende betydning
    Eksempel
    • jeg liker kaffe, men ikke te;
    • ikke en lyd hørte vi;
    • ikke alt var like bra;
    • ikke noen skulle vite det
  6. brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad eller lignende, for å uttrykke motsatt betydning
    Eksempel
    • den jenta er ikke dum;
    • det var ikke dårlig;
    • den fisken var ikke liten

Faste uttrykk

  • ikke det jeg vet
    brukt for å svare benektende, men med forbehold
    • er hun gift? Ikke det jeg vet
  • ikke for det
    brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
    • jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
  • ikke for å …
    brukt for å imøtegå en mulig innvending
    • ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

betale seg

Betydning og bruk

lønne seg, svare seg;
Se: betale
Eksempel
  • investeringen betaler seg i lengden;
  • ymdykhet betaler seg
Artikkelside

svare seg

Betydning og bruk

lønne seg (økonomisk);
Se: svare
Artikkelside

dra på det

Betydning og bruk

nøle med å svare; snakke sent;
Se: dra
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

klarere

klarera

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med klar (1; jamfør klare (3

Tyding og bruk

  1. om varesending og liknande: ordne tollpapir og svare toll;
  2. om skip: syne fram skipspapira og avgiftskvitteringar
    Døme
    • klarere inn;
    • klarere ut
  3. kontrollere og godkjenne
    Døme
    • utspelet er klarert med statsministeren og regjeringa;
    • målvakta er klarert for spel
Artikkelside

borg 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; samanheng med borge

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gå i borg for
    gå god for, svare for
  • på borg
    på kreditt
    • kjøpe på borg;
    • ta på borg
Artikkelside

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Tyding og bruk

  1. del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
    Døme
    • få flekker på skjorta;
    • snøen ligg i flekker;
    • hesten har ein kvit flekk i panna
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Døme
    • eige ein flekk;
    • ha ein liten grøn flekk utanfor huset;
    • stå på same flekken
  3. Døme
    • ein flekk i histora vår

Faste uttrykk

  • ikkje kome av flekken
    ikkje kunne flytte seg;
    stå fast
    • han kom ikkje av flekken
  • på flekken
    med det same;
    med ein gong;
    straks
    • svare ja på flekken;
    • enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
  • på flygande flekken
    med ein gong;
    straks
    • kom no på flygande flekken!
Artikkelside

føremål, formål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og mål (1

Tyding og bruk

  1. det noko tener til eller tek sikte på;
    Døme
    • det tener ikkje noko føremål;
    • ha til føremål å lære;
    • svare til føremålet;
    • løyve til kulturelle føremål;
    • kva er føremålet med boka?
    • gje til eit godt føremål;
    • omdisponere til andre føremål
  2. det noko er meint å undersøkje eller handle om;
    Døme
    • vere føremål for gransking
Artikkelside

intervjuundersøking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

undersøking i form av eit intervju der personar får spørsmål dei skal svare på
Artikkelside

ikkje det eg veit

Tyding og bruk

brukt for å svare nektande, men med atterhald;
Sjå: ikkje
Døme
  • har han flytta? Ikkje det eg veit
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

setje hardt mot hardt

Tyding og bruk

svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
gje att med same mynt;
Sjå: hard
Artikkelside
Side 4 av 10