Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
558 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

reparere

verb

Opphav

fra latin, av re- og parare ‘gjøre i stand’

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    utbedre
    Eksempel
    • reparere bilen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Eksempel
    • reparere med noen glass øl
Artikkelside

reorganisere

verb

Opphav

av re- og organisere

Betydning og bruk

organisere på nytt;
Eksempel
  • de reorganiserer senteret
Artikkelside

retardere

verb

Opphav

fra latin, av re- og tardus ‘langsom’

Betydning og bruk

minske farten eller utviklingen;
Eksempel
  • retardere bilen ved å slippe gassen
Artikkelside

resignering 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

reˊsignering

Opphav

av resignere (2

Betydning og bruk

det å fornye en avtale
Eksempel
  • fotballaget har begynt resignering av spillere
Artikkelside

retro-

prefiks

Opphav

fra latin, utvidelse av re-

Betydning og bruk

tilbake, bakover;
Artikkelside

resosialisere

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Betydning og bruk

gjøre i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sykdomsperiode, fengselsopphold eller lignende)
Eksempel
  • resosialisere domfelte
Artikkelside

resignere 1

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Eksempel
  • han resignerte til slutt
Artikkelside

reservere

verb

Opphav

fra latin, av re- og servare ‘bevare’

Betydning og bruk

sikre, ta av
Eksempel
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • ha reserverte plasser til sykler

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta forbehold;
    si ifra at en har en avvikende mening
    • hun reserverte seg på et par punkter
Artikkelside

repatriere

verb

Opphav

fra latin, av re- og patria ‘fedreland’

Betydning og bruk

sende (politiske fanger, flyktninger eller gjenstander) tilbake til hjemlandet;
vende tilbake til hjemlandet
Artikkelside

reorganisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av re-

Betydning og bruk

omordning, gjenoppretting;
Artikkelside

Nynorskordboka 273 oppslagsord

resosialisere

resosialisera

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Tyding og bruk

gjere i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sjukdomsperiode, fengselsopphald eller liknande)
Døme
  • resosialisere pasientar
Artikkelside

resorbere

resorbera

verb

Opphav

frå latin, av re- og sorbere ‘suge’

Tyding og bruk

suge opp, ta opp (næring);
jamfør absorbere
Artikkelside

residiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av recidere, av re- og cadere ‘falle’

Tyding og bruk

tilbakefall (i sjukdom, til brotsverk)
Døme
  • han fekk eit residiv
Artikkelside

reparere

reparera

verb

Opphav

frå latin, av re- og parare ‘gjere i stand’

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    vøle, utbetre
    Døme
    • reparere sykkelen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Døme
    • reparere med ein halv pils
Artikkelside

retardere

retardera

verb

Opphav

frå latin, av re- og tardus ‘langsam’

Tyding og bruk

minke farten eller utviklinga;
Døme
  • toget retarderte i motbakken
Artikkelside

rangere

rangera

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

frå fransk; jamfør rang (1

Tyding og bruk

  1. ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
    Døme
    • rangere høgt som musikar;
    • rangere over nokon
  2. ordne i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • rangere etter alder;
    • laget er rangert på tredje plass
Artikkelside

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem
Artikkelside

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra
Artikkelside

longere

longera

verb

Uttale

långsjeˊre

Opphav

av longe (1

Tyding og bruk

mosjonere eller dressere ein hest ved å la han springe i ring i ei lang line
Artikkelside

mercerisere

mercerisera

verb

Uttale

mærseriseˊre

Opphav

etter namnet til den britiske kjemikaren John Mercer, 1791–1866

Tyding og bruk

behandle bomull så ho blir blank og sterk
Artikkelside
Side 4 av 29