Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
338 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

samvittighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin conscientia ‘medviten’

Betydning og bruk

indre følelse av hva som er rett eller urett
Eksempel
  • samvittighetens røst;
  • ha en våken samvittighet;
  • ha god, dårlig samvittighet;
  • min samvittighet er ren;
  • (ikke) ha samvittighet til (å gjøre) noe;
  • ha mye på samvittigheten – ha gjort mye galt

Faste uttrykk

  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med klamp

Betydning og bruk

  1. mindre mengde av fast masse;
    Eksempel
    • klumper i grøten;
    • kna deigen til en liten klump;
    • lage store klumper av snø
  2. sammentullet bylt;
    Eksempel
    • legge klærne i en klump
  3. tett oppsamling av noe;
    Eksempel
    • det stod noen mennesker der i en klump
  4. i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
    Eksempel
    • kjenne en klump i magen;
    • ha en vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å snakke om noe
Artikkelside

klostergård, klostergard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indre gårdsrom i et klosteranlegg
Artikkelside

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser
Artikkelside

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. viktig del av noe;
    Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
Artikkelside

lei 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

led 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lei (1

Betydning og bruk

farvei langs kysten eller inn til en havn
Eksempel
  • gå leia;
  • kjenne leia

Faste uttrykk

Artikkelside

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon
Artikkelside

lojalitetskonflikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indre konflikt når en er tvunget til å velge hvem eller hva en ønsker å være lojal (1) mot
Eksempel
  • barn som kommer i en lojalitetskonflikt mellom læreren og foreldrene
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

labyrint

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig betegnelse for Knossospalasset på Kreta

Betydning og bruk

  1. (sted med) innviklet system av ganger og rom der det er vanskelig å finne fram
    Eksempel
    • en labyrint av trange gater
  2. i overført betydning: noe som er innfløkt og vanskelig å finne ut av
    Eksempel
    • en ugjennomtrengelig labyrint av byråkrati
  3. i anatomi: det indre øret
Artikkelside

Nynorskordboka 170 oppslagsord

narrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å skape ei forteljing
Døme
  • den viktigaste forma for narrasjon i denne romanen er indre monolog
Artikkelside

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do
Artikkelside

magnetresonans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein atomkjerne endrar orientering om han kjem inn i eit magnetfelt, brukt til å avbilde dei indre organa i kroppen;
forkorta MR
Døme
  • bilete laga med magnetresonans syner skilnad på ulike typar vev og blautdelar
Artikkelside

malm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt malmr; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. bergart med så mykje (tung)metall i at det løner seg å vinne det ut
    Døme
    • bryte malm
  2. metallblanding der kopar er det viktigaste emnet
  3. indre ved i trestammer;
  4. i overført tyding: kjerne (4), kraft (1, 9)
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside

lingua franca

substantiv inkjekjønn

Uttale

linˊgva franˊgka

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘frankisk språk’

Tyding og bruk

  1. blandingsspråk som oppstod i krossferdtida, brukt kring det indre Middelhavet
  2. språk brukt i kommunikasjon mellom menneske som ikkje har sams morsmål, til dømes fransk som diplomatspråk
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

lei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leið; av lide (1

Tyding og bruk

  1. farvatn langsmed kysten eller inn til ei hamn
  2. Døme
    • det høyrdest lang lei;
    • sjå dårleg på lang lei
  3. Døme
    • ta ei anna lei;
    • gå i same lei;
    • gå i motsett lei;
    • kva lei ein ser saka frå;
    • endre samfunnet i sosialistisk lei;
    • prisen er 250 kr eller noko i den lei

Faste uttrykk

  • bere av leia med
    gå gale, for vidt for nokon
  • indre leia
  • langt av lei
    langt borte frå ein stad;
    avsides
    • dei budde langt av lei
  • ytre leia
    utanskjers
    • fare ytre leia
Artikkelside

lojalitetskonflikt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

indre konflikt når ein er tvinga til å velje kven eller kva ein ynskjer å vere lojal (1) mot
Døme
  • barna kom i ein lojalitetskonflikt mellom skulen og heimen
Artikkelside

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon
Artikkelside
Side 4 av 17