Bokmålsordboka
ryggmarg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ryggmarg | ryggmargen | ryggmarger | ryggmargene |
Betydning og bruk
den delen av sentralnervesystemet som ligger inne i ryggraden
Eksempel
- høyrekjøringen sitter i ryggmargen – er gått en i blodet slik at en ikke behøver å tenke på den