Bokmålsordboka
bark 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bark | barken | barker | barkene |
Opphav
norrønt bǫrkrBetydning og bruk
- ytterste lag på trestammer og grener
Eksempel
- skave bark
- ytterste lag i et organ
- som etterledd i ord som
- hjernebark
- nyrebark
Faste uttrykk
- mellom barken og vedeni en vanskelig stilling
- de havnet mellom barken og veden