Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
tåketeppe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lag av tåke
Eksempel
fabrikkrøyken lå som et
tåketeppe
over dalen
Artikkelside
trone
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sitte og ruve,
dominere
Eksempel
han
tronet
ved enden av bordet
;
fjellet
troner
over dalen
Artikkelside
sørover
,
sydover
preposisjon
Betydning og bruk
i retning mot sør
Eksempel
reise
sørover
dalen
som adverb
:
Eksempel
tenke seg
sørover
til vinteren
Artikkelside
sør
2
II
,
syd
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
komparativ
syðri
;
jamfør
søndre
Betydning og bruk
i
eller
mot
sør
(
1
I)
Eksempel
dra
sør
gjennom dalen
;
nordlendingene seilte
sør
til Bergen
om beliggenhet:
Eksempel
Drøbak ligger
sør
for Oslo
;
de slo seg til
sør
i landet
;
lengst
sør
på øya
Artikkelside
svøpe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sveipa
Betydning og bruk
vikle omkring, hylle
Eksempel
svøpe
kåpen om seg
;
svøpt i silke
–
kledd i
;
dalen lå svøpt i tåke
Artikkelside
slynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
sno
(
3
III
, 2)
,
vikle
Eksempel
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
;
slynge
armene rundt en
kaste
(
2
II
, 1)
,
slenge
(
2
II)
Eksempel
den (steinen)
slynget
han ut og traff filisteren i pannen
–
1. Sam 17,49
;
slynge
honning
–
ta ut honning med honningslynge
;
slynge
ut en anklage
Artikkelside
sjoge
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
suse
,
bruse
Eksempel
elva
sjoget
nede i dalen
Artikkelside
demme
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
demma
;
av
dam
(
1
I)
Faste uttrykk
demme ned
stenge vannføring slik at et område legges under vann
dalen skal demmes ned
demme opp
stenge eller regulere elv, vann
eller lignende
demme opp en bekk
;
demme opp for vannet
hindre
,
stanse
(
2
II)
;
motarbeide
demme opp for den økende kriminaliteten
;
de prøvde å demme opp for de synkende prisene
Artikkelside
airedaleterrier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
æˊrdeiltærier
Opphav
etter
navnet
på dalen
Airedale
i Nord-England
Betydning og bruk
stor, rustrød
terrier
med svart
eller
grålig
sal
(
2
II
, 3)
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
søranfrå
,
sørafrå
,
søranifrå
preposisjon
Tyding og bruk
sønnanfrå
(1)
Døme
dei kom søranfrå dalen
sønnanfrå
(2)
Døme
huslyden kom søranfrå
Artikkelside
cru
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kry
Opphav
frå
fransk
‘(til)vekst’
Tyding og bruk
område der det blir dyrka
vin
(
2
II
, 1)
av spesielt høg kvalitet; ofte nytta som kvalitetsnemning
Døme
begge desse cruane ligg i den ytste, austvende delen av dalen
Artikkelside
airedaleterrier
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
æˊrdeiltærier
Opphav
etter
namnet
på dalen
Airedale
i Nord-England
Tyding og bruk
stor, rustraud
terrier
med svart
eller
gråvoren
sal
(
2
II
, 4)
Artikkelside
øvst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
øfstr, efstr
;
sjå
øvre
Tyding og bruk
som er, ligg lengst
eller
høgast oppe
Døme
dei øvste gardane i dalen
;
øvste dekket på båten
;
øvst oppe
;
det ligg øvst i sekken
som står høgast med omsyn til rang, makt
og liknande
øvste embetsmannen i departementet
som er samansett av nokon som har nådd høgaste (alders)steget
gå i øvste klassa
som er lengst framme, på den mest fornemme plassen
;
fremst
Døme
dei øvste plassane ved bordet
som
adverb
:
sitje øvst ved bordet
;
stå øvst på kyrkjegolvet
Artikkelside
vide
3
III
vida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
víða
;
av
vid
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere vidare
;
jamfør
utvide
Døme
alle ting vidar seg ut i varmen
;
dalen vidar seg ut
;
vide ut ein brøk
–
gonge teljar og nemnar med same talet
Artikkelside
vaudeville
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vådevilˋle
Opphav
fransk
omlaging av
vau de Vire
‘dalen ved Vire’ (i Normandie), som var opphavsstaden for ein type satiriske songar på 1400–1500-talet
Tyding og bruk
dramatisk verk der songen ofte avløyser dialogen
;
lite, lett syngjespel
Artikkelside
utsikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
av
ut
og
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
høve til å sjå (vidt) utover
;
utsyn
(1)
Døme
ha (god) utsikt (over dalen)
det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt
;
utsyn
(2)
Døme
nyte den vakre utsikta
stad der ein ser vidt utover
Døme
gå opp på utsikta
det som ser ut til å hende framover
;
framtidsvon
,
sjanse
(
1
I)
,
høve
(
1
I)
,
utveg
Døme
framtidsutsikt
;
vêrutsikt
;
det er inga utsikt til betring
;
det er gode, dårlege
(el.
lyse, mørke) utsikter i bransjen
;
utsiktene for årsveksten
;
det er
el.
har lange utsikter med prosjektet
–
er langt fram
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
skodd
(1)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar skodde
Døme
stjernetåke
uklarleik
Døme
alt er berre tåke
;
svare bort i tåka
–
i hør og heim
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100