Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

mageverk, maveverk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vondt i magen;
jamfør verk (1, 1)
Artikkelside

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte
Artikkelside

fra asken til ilden

Betydning og bruk

fra vondt til verre;
Se: ild
Eksempel
  • landet gikk fra asken til ilden;
  • hun kom fra asken til ilden
Artikkelside

gjennom marg og bein

Betydning og bruk

inn til det innerste (så det gjør vondt);
Se: bein, marg
Eksempel
  • skriket gikk gjennom marg og bein
Artikkelside

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. viktig del av noe;
    Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
Artikkelside

være lei for

Betydning og bruk

gjøre en vondt;
Se: lei
Eksempel
  • jeg er lei for det;
  • jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside

lei 4

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Betydning og bruk

  1. som medfører ubehag;
    Eksempel
    • en lei historie;
    • det er leit å forstyrre henne;
    • det er leit å måtte si dette
  2. Eksempel
    • en lei sykdom;
    • være lei til å overdrive;
    • være lei mot noen
  3. som kjenner kjedsomhet eller ulyst;
    Eksempel
    • være lei av noe;
    • være lut lei alt sammen;
    • gå lei av
  4. som er trist (1) til sinns;
    Eksempel
    • være lei seg
  5. om forhold: beklagelig, synd
    Eksempel
    • det var leit at han ikke kunne komme

Faste uttrykk

  • se seg lei på
    få nok av
  • si seg lei for
    si at en er lei seg for eller angrer på noe
  • være lei for
    gjøre en vondt
    • jeg er lei for det;
    • jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside

ha lave tanker om noe/noen

Betydning og bruk

tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen;
Se: lav
Artikkelside

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

ikke gjøre en katt fortred

Betydning og bruk

ikke gjøre noen noe vondt;
være helt ufarlig;
Se: katt
Artikkelside

Nynorskordboka 150 oppslagsord

pinast

verb

Tyding og bruk

lide vondt;
plagast
Døme
  • han pinest i varmen;
  • ho låg og pintest
Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside

vondskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hug til å gjere andre vondt;
    Døme
    • vondskap og sadisme
  2. noko som er til plage;
    ilske, smerte, verk
    Døme
    • nordvesten kom med hagl og anna vondskap;
    • det sette seg vondskap i såret
Artikkelside

vonde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vond

Tyding og bruk

  1. noko som er vondt eller skadeleg
    Døme
    • arbeidsløysa er eit vonde
  2. sjukdom, mein (1
Artikkelside

eg-forteljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forteljar i ein litterær tekst som nyttar direkte tale i første person eintal;
jamfør eg-form
Døme
  • eg-forteljaren i romanen har opplevd mykje vondt
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside

mjødm

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mjǫðm, opphavleg superlativ av eit adjektiv; jamfør mid-

Tyding og bruk

Døme
  • ha vondt i mjødmane
Artikkelside

myrje

myrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘slå, knuse’; samanheng med mure (3

Tyding og bruk

  1. streve, bale, drive på
    Døme
    • myrje og arbeide
  2. halde på stilt og jamt;
    verkje, gjere vondt
    Døme
    • glohaugen murde;
    • det murde i kroppen
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

last 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’

Tyding og bruk

  1. dårleg eller umoralsk vane;
    Døme
    • leggje av seg ei last;
    • ha mange laster

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
Side 3 av 15