Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14149 treff
Bokmålsordboka
6613
oppslagsord
settepotet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
potetknoll
som egner seg til å sette i jorda for å gi ny avling
Artikkelside
lukke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Betydning og bruk
ha igjen
;
motsatt
åpne
Eksempel
kan du lukke vinduet?
jeg glemte å lukke igjen døra
;
de hadde pakket så mye at det var vanskelig å
lukke
kofferten
;
hun
lukket
bøkene for kvelden
stenge
(
2
II
, 1)
,
låse
(1)
Eksempel
butikken
lukker
klokka 17
;
han har
lukket
seg inne i seg selv
brukt som
adjektiv
: stengt
Eksempel
en lukket dør
;
hun er en veldig
lukket
person
;
saken ble diskutert i et lukket møte
;
han er med i en lukket gruppe
Faste uttrykk
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
lukke munnen på
få til å tie
resultatene lukket munnen på kritikerne
lukke opp
åpne
vil du
lukke
opp for meg?
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
lukket ansikt
ansikt som ikke røper noe
;
mørkt eller uttrykksløst ansikt
lukket avdeling
del av
for eksempel
fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
lukket bil
bil med fast tak
;
til forskjell fra
kabriolet
(1)
lukket land
land en ikke fritt kan reise til
fagområde en ikke forstår
moderne malerkunst er et
lukket
land for meg
lukket studium
studium med begrenset opptak
Artikkelside
hjerte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjarta
Betydning og bruk
knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
Eksempel
ha dårlig
hjerte
;
ha vondt i
hjertet
;
kula traff midt i
hjertet
;
hjertet
hamret i brystet på meg
hjerte
(1)
tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
Eksempel
bli så redd at
hjertet
står stille
;
en klam hånd grep meg om
hjertet
;
gjøre noe med lett
hjerte
;
stå ens
hjerte
nær
noe som ligner
hjerte
(1)
Eksempel
et hus med
hjerte
i døra
;
et halsbånd med
hjerte
i gull
innerste del, kjerne
Eksempel
være fra
hjertet
av Norge
Faste uttrykk
tape/miste sitt hjerte til
bli forelsket i
hun mistet sitt hjerte til valpen
;
amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
alt hva hjertet begjærer
alt hva en ønsker seg
av hele sitt hjerte
dypt, inderlig
elske en av hele sitt hjerte
;
han elsker Start av hele sitt hjerte
bære et barn under hjertet
være gravid
det hjertet er fullt av, løper munnen over med
det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
etter ens hjerte
etter ens ønske
det er et prosjekt etter mitt hjerte
;
et spennende spill helt etter hans hjerte
granske hjerte og nyrer
granske sinnets innerste tanker
ha et stort hjerte
ha omtanke for andre
hen har et stort hjerte for samfunnets svake
ha hjerte for
vise medfølelse med, omsorg for
ha hjertet på rette sted
være modig; være godhjertet
ha noe på hjertet
ha noe å fortelle
i sitt hjerte
innerst inne
i sitt hjerte er han borgerlig
ikke ha hjerte til
ikke kunne få seg til
komme fra hjertet
være oppriktig, alvorlig ment
legge seg noe på hjertet
legge seg noe på sinne, innprente seg
lett om hjertet
glad til sinns
ligge på hjertet
ha trang til å tale om
med hjertet i halsen
svært spent, redd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
mitt hjerte banker for
jeg er glad i, forelsket i
mitt hjerte banker for ham
på fastende hjerte
uten å ha spist
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig
;
jamfør
hjerteskjærende
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjertet
glad, rørt
vinne alles hjerter
vinne alle for seg
;
få alles sympati
Artikkelside
hvilken vei vinden blåser
Betydning og bruk
skjønne hvordan en sak utvikler seg
;
Se:
blåse
,
skjønne
Artikkelside
være/komme på talefot
Betydning og bruk
(være, komme) i et godt forhold til (noen), stå seg bra med
;
Se:
talefot
Artikkelside
stikke seg unna/vekk
Betydning og bruk
gjemme seg
;
Se:
stikke
Artikkelside
stå/ligge på lur
Betydning og bruk
gjemme seg og vente på noen
;
Se:
lur
Eksempel
de lå på lur for å overfalle ham
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líkr
, opprinnelig ‘som har samme form’
Betydning og bruk
som minner om
eller
ligner på noen andre
eller
noe annet
;
ensartet
Eksempel
like
barn leker best
;
hun er
lik
faren sin
;
han er svært
lik
seg på bildet
som stemmer helt overens
;
identisk med
Eksempel
en nautisk mil er
lik
1852 m
;
formuen min er
lik
null
;
alle er
like
for loven
;
lik
lønn for
likt
arbeid
brukt som
adverb
dele
likt
særlig
i
komparativ
og
superlativ
:
bra
(1)
, dugende, god
Eksempel
hun tok den
likeste
hun fant
;
kameraten var ikke stort
likere
Faste uttrykk
holde ved like
holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje
og lignende
;
hindre forfall
holde boligen ved like
sikre at noe fortsatt eksisterer
;
opprettholde
holde kontakten ved like
;
de holdt tradisjonen ved like
;
jeg prøver å holde franskkunnskapene
ved like
likt og ulikt
litt av hvert
;
viktig og uviktig
vi pratet om likt og ulikt
var det likt seg
brukt for å si at noe er utenkelig
;
aldri i verden, på ingen måte
nei, var det likt seg!
være seg selv lik
ikke ha forandret seg
du er nå deg selv lik
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Betydning og bruk
mann eller eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Eksempel
en røslig
kar
;
en liten
kar
;
han er en grei kar
;
karer
og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velstående mann
;
kakse
(1)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Eksempel
det var noe til
kar
;
det er jammen litt av en kar hun har fått
Faste uttrykk
det koster å være kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
godt skikket mann
han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
være kar for/om/til
være i stand til
;
greie, makte
han kjempet det han var kar for
;
han tok i alt han var kar om
;
han ropte det han var kar til
Artikkelside
ut/ute i felten
Betydning og bruk
(arbeide, granske) utendørs, på stedet; finne ut hvordan noe ter seg i praksis;
jamfør
feltarbeid
;
Se:
felt
Artikkelside
Nynorskordboka
7536
oppslagsord
halde
halda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
halda
Tyding og bruk
ha tak i eller grep rundt
Døme
halde eit barn
;
halde noko i handa
;
ho held i blyanten
;
fuglen heldt noko i nebbet
;
halde seg fast i rekkverket
få noko eller nokon til å bli på ein viss stad
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfalde seg fritt
Døme
halde hesten
;
halde nokon i fengsel
;
han heldt dei på avstand
;
det var ikkje mogleg å halde han heime
;
eg held meg frå å kommentere saka
;
halde seg i skinnet
;
halde pusten
;
ho heldt gråten tilbake
;
vi må prøve å halde smitten nede
;
hald kjeft!
la kome i ei viss stilling
;
ha i ei viss stilling
;
lyfte
Døme
halde fram handa
;
halde arket opp mot lyset
;
halde hendene på ryggen
;
halde hendene for auga
;
halde seg oppe
vere på ein bestemd stad
;
ikkje vike av frå eller kome ut av
;
røre seg eller styre i ei viss lei
Døme
halde til utanfor sentrum
;
halde seg heime
;
halde kursen
;
halde leia
;
halde farten
;
halde takta
;
halde noko i gang
;
halde seg på vegen
;
halde fram som ein stemner
;
ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar
;
eg held meg helst i bakgrunnen
;
dei heldt følgje med meg nesten til mål
syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling
;
framleis ha, ikkje miste
;
vare ved uendra
;
forsvare
,
hevde
(
1
I)
Døme
halde stillinga
;
halde stand
;
halde ei festning
;
halde varmen
;
halde fargen etter mange vask
;
halde seg i form
;
prisane held seg
;
mjølka heldt seg lenge
;
dei prøvde å halde liv i han
;
dei heldt stemninga oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Døme
halde ord
;
halde lova
;
halde ein lovnad
ha eller nå opp i
Døme
vatnet held over 20 °C
;
vinen heldt ca. 10 % alkohol
;
halde mål
tole utan å gå sund eller gje etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Døme
varene var tunge, men posen heldt
;
skruen held ikkje
;
sjekk om isen held
;
overslaget heldt ikkje
ha i teneste eller til rådvelde
;
eige
(
2
II
, 1)
Døme
halde vaskehjelp
;
halde høns
abonnere på
Døme
halde ei avis
drive på med
;
utføre
(
2
II)
Døme
halde kurs i teikning og måling
;
halde styr på papira
;
halde kontroll på elevane
;
halde orden
;
halde fred
;
halde fest
;
dei heldt messe kvar søndag
;
koret skal snart halde konsert
;
kan du halde vakt i natt?
skal du halde tale i bryllaupet?
slutt med å halde slikt leven!
rekne for
;
sjå på som
Døme
halde seg for god til noko
;
halde noko for eit mirakel
;
halde noko for sant
;
eg held han for å vere svært påliteleg
Faste uttrykk
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
halde av
vere glad i
;
verdsetje høgt
eg held av han
reservere
kan du halde av ein plass til meg?
halde fast ved
vere tru mot
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
halde frå kvarandre
skilje frå kvarandre
;
ikkje blande
det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
halde inne med
stanse talestraumen
;
teie
ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
halde med
vere tilhengjar av
;
vere einig med
halde med Viking
halde nokon med noko
forsyne
;
forsyte
halde ungane med sko og klede
;
dei heldt seg med mat sjølve
;
eg kan gjerne halde deg med selskap
halde opp
slutte
han heldt opp å slå
halde på med
vere oppteken med
;
vere i gang med
ho heldt på med mobilen heile dagen
;
eg held på med å lage middag
;
kva held du på med?
halde på
ikkje gje seg
;
halde fram med
dei får no berre halde på
vere i ferd med
ein pasient heldt på å døy
ikkje vilje gje slepp på
;
ta vare på
dei held på dialekta si
;
han heldt på jobben sin så lenge han kunne
satse
(1)
halde på feil hest
halde saman
støtte og hjelpe kvarandre
;
vise samhald
halde seg godt
sjå ung ut
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
halde seg til
ty til
;
lite på
;
ikkje vike frå
dei held seg til kvarandre
;
ho heldt seg til Arbeidarpartiet
;
halde seg til fakta i saka
halde unna for
halde på avstand
;
stå imot
han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
halde unna
leggje for seg sjølv
;
leggje til side
;
halde tilbake
;
ikkje rekne med
halde ut
tole eller orke
;
ikkje gje tapt
sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside
setje i
Tyding og bruk
ytre seg med kraft
;
Sjå:
setje
Døme
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
Artikkelside
sigarføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
høg sigarføring
(brautande) framferd som syner at ein er nøgd med seg sjølv
Artikkelside
haukeaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
politikk
: med aggressiv haldning, ofte til støtte for eit høgt eller høgare rentenivå
;
motsett
dueaktig
Døme
han uttalte seg særs haukeaktig i rentemøtet i Den europeiske sentralbanken
Artikkelside
hjarte
,
hjarta
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarta
Tyding og bruk
muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
Døme
ha dårleg
hjarte
;
hjartet banka hardt etter løpet
om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar
og liknande
:
hug
(
1
I)
,
sjel
,
sinn
(
1
I)
;
indre
(
1
I
, 2)
Døme
kjenne uro i hjartet
;
gjere noko med lett hjarte
;
gjere noko med tungt hjarte
;
av alt mitt
hjarte
;
bli varm om hjartet
;
opne hjartet sitt for ein
;
bli så redd at hjartet står stille
;
hjartet heldt på å breste av sorg
;
hjartet hoppa i han av glede
kjensler
;
medkjensle
,
hjartelag
hjarteliknande ting av ymist slag
Døme
eit hus med
hjarte
i døra
;
eit halsband med
hjarte
i gull
inste del, kjerne
Døme
i hjartet av Oslo
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
ha eit godt hjarte
vere snill og miskunnsam
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
ha eit stort hjarte
ha omtanke for andre
hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
ha hjarte for
ha medkjensle med, vise omsut for
ha
hjarte
for andre
ha hjartet på rette staden
vere godhjarta
ha noko på hjartet
ha noko å fortelje
i hjartet
inst inne
i hjartet er han venstremann
ikkje ha hjarte til
ikkje få seg til å gjere noko
kome frå hjartet
vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
leggje seg noko på hjartet
innprente seg
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
liggje på hjartet
kjenne trong til å tale om
det er noko som ligg meg på hjartet
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hjartet i halsen
svært spent
eller
redd
miste hjartet til
bli glad i (nokon)
på fastande hjarte
utan å ha ete
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjartet
glad, rørt
Artikkelside
nav
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫf
;
samanheng
med
navle
(
1
I)
Tyding og bruk
midtre del av eit hjul
i overført tyding: person, gruppe eller liknande som har teke på seg ansvaret for noko
;
pådrivar
Døme
ho var eit nav for familie og vener
Artikkelside
kva veg vinden blæs
Tyding og bruk
skjøne korleis ei sak utviklar seg
;
Sjå:
blåse
,
skjøne
Artikkelside
gross
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
(
le
)
gros
, substantivisk av
gros
‘stor, tjukk’
;
av
latin
grossus
‘stor’
Tyding og bruk
stor mengd, fleirtal
Døme
skilje seg ut frå grosset
Faste uttrykk
det store gross/grosset
storparten, hovudmassen
;
dei fleste
det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom
;
saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen
Artikkelside
eit avslutta/tilbakelagt kapittel
Tyding og bruk
noko ein har gjort seg ferdig med
;
Sjå:
kapittel
Døme
minna var eit avslutta kapittel
;
å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
Artikkelside
kapittel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kapituli, kapitulum
,
av
latin
capitulum
,
diminutiv
av
caput
‘hovud’
;
jamfør
kapitel
Tyding og bruk
del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
Døme
kome til siste kapittel i boka
;
boka er delt inn i kapittel
;
ho las dei fem første kapitla
som etterledd i ord som
innleiingskapittel
underkapittel
i overført tyding: del av ei utvikling, forhold,
livsløp
eller liknande
Døme
eit avslutta kapittel i livet
munkane
eller
prestane i eit kloster
eller
ei kyrkje
;
styre for ein kyrkjeleg orden
som etterledd i ord som
domkapittel
Faste uttrykk
eit avslutta/tilbakelagt kapittel
noko ein har gjort seg ferdig med
minna var eit avslutta kapittel
;
å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
eit kapittel for seg
noko heilt spesielt
feiringa var eit kapittel for seg
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
eit syrgjeleg kapittel
ei tragisk historie frå byrjing til slutt
avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 754
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100