Nynorskordboka
navle 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein navle | navlen | navlar | navlane |
Opphav
norrønt nafli; samanheng med navTyding og bruk
gropforma arr etter navlestrengen på bukveggen
Faste uttrykk
- stire på sin eigen navlevere sjølvoppteken
- verdas navleviktig og sentral stad
- ho trur heimbygda er verdas navle