Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
452 treff
Bokmålsordboka
217
oppslagsord
opphøye
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre høyere, forfremme
Eksempel
opphøye
noen i adelsstanden
;
opphøye
nåværende praksis til lov
;
de opphøyde seg selv til ledere
Faste uttrykk
opphøye et tall
multiplisere et tall med seg selv
Artikkelside
promulgering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å kunngjøre (en lov) i vedtatte former
;
promulgasjon
Artikkelside
promulgasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å kunngjøre (en lov) i vedtatte former
;
promulgering
Artikkelside
promulgere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
promulgare
Betydning og bruk
kunngjøre (lov) i vedtatte former
Artikkelside
rammelov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lov som gir allmenne retningslinjer og kan utfylles med mer detaljerte forskrifter
Artikkelside
raseblanding
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å blande forskjellige dyreraser
betegnelse basert på eldre teorier om
rase
(
1
I
, 2)
: det at mennesker fra ulike folkegrupper får barn sammen
Eksempel
under apartheid i Sør-Afrika var raseblanding forbudt ved lov
Artikkelside
privilegium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
privus
‘enkelt’ og
lex
‘lov’
Betydning og bruk
(lovfestet)
forrett
(
1
I)
,
særrett
gunstige livsvilkår som ikke alle opplever
;
fordel,
gode
(
2
II)
Eksempel
ren luft og rent vann er blitt privilegier
Artikkelside
framlegg
,
fremlegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(skriftlig) forslag, skisse, idé (til løsning eller ordning)
;
proposisjon
Eksempel
gjøre
framlegg
om noe
;
framlegget
til en ny lov
Artikkelside
lovbud
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
påbud, regel i en lov
Artikkelside
lotterilov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lov som regulerer virksomhet med lotteri
Artikkelside
Nynorskordboka
235
oppslagsord
rettarbot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttarbót
‘betring av retten’
Tyding og bruk
om eldre forhold: lov eller forordning gjeven av kongen som endring
eller
tillegg til gjeldande rett
mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla
Artikkelside
karamell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
caramel
og
spansk
caramelo
,
frå
portugisisk
;
av
latin
calamellus
,
diminutiv
av
calamus
‘røyr’
Tyding og bruk
brun, seig masse av smelta
sukker
(1)
godteri av
karamell
(1)
Døme
ein pose med karamellar
kraftig
slag
(
1
I
, 1)
Døme
han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
løn
(
1
I
, 1)
,
påskjøning
Døme
ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell
Faste uttrykk
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside
suge på karamellen
Tyding og bruk
nyte suksessen
;
Sjå:
karamell
,
suge
Døme
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
brotsleg
,
brottsleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brotligr
Tyding og bruk
som bryt lov
eller
moralbod
;
kriminell
Artikkelside
brot
,
brott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brot
,
samanheng
med
bryte
Tyding og bruk
det å bryte
eller
bli broten
;
det å vere broten
Døme
få eit
brot
i ei hand
;
brotet er grodd
;
brot på avløpssystemet
som etterledd i ord som
beinbrot
det at bårene bryt på grunnar og skjer
;
brenning
(
2
II)
Døme
segle gjennom
brot
og brann
i
overført tyding
: det at eit tilhøve eller vilkår er
eller
blir brote
Døme
brot
på handelsavtale
;
brot
på lov og orden
som etterledd i ord som
lovbrot
stong (av tre) til å bryte med
;
våg
(
1
I)
avbrote stykke
;
brest
(1)
,
sprekk
(1)
som etterledd i ord som
glasbrot
på klede:
oppslag
,
brett
(
1
I)
vrangbord
Døme
strikke brotet på ermet først
stad der noko blir laga med
bryting
(1)
som etterledd i ord som
skiferbrot
steinbrot
bratt bakke
eller
berg
;
hamar
(
1
I
, 1)
,
ufs
(
1
I
, 1)
Artikkelside
opphøgje
opphøgja
verb
Vis bøying
Opphav
av
høgje
Tyding og bruk
gjere høgare
;
løfte fram
Døme
opphøgje praksisen til lov
;
opphøgje seg sjølv til domar
Faste uttrykk
opphøgje eit tal
multiplisere eit tal med seg sjølv
Artikkelside
oppheve
oppheva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
setje ut av kraft
;
ta bort
;
gjere slutt på
Døme
oppheve ei lov
;
dei har oppheva kontrakten
;
avtala skal opphevast
brukt som adjektiv:
eit oppheva skilje
Artikkelside
promulgere
promulgera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
promulgare
Tyding og bruk
kunngjere (ei lov) i vedtekne former
Artikkelside
promulgasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kunngjere (ei lov) i vedtekne former
;
promulgering
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100