Bokmålsordboka
promulgere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å promulgere | promulgerer | promulgerte | har promulgert | promulger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| promulgert + substantiv | promulgert + substantiv | den/det promulgerte + substantiv | promulgerte + substantiv | promulgerende |
Opphav
av latin promulgareBetydning og bruk
kunngjøre (lov) i vedtatte former