Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

driste

verb

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    våge, tore (2
    • driste seg til å ta det siste kakestykket;
    • driste seg til å si sin mening;
    • de dristet seg til en tur ut i uværet
  • driste seg
    ha mot til å bevege seg i en retning;
    våge seg
    • driste seg ut på isen;
    • driste seg hjem;
    • han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

halde seg frampå

Tyding og bruk

vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande;
Sjå: frampå
Artikkelside

liggje frampå

Tyding og bruk

vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande;
Sjå: frampå
Artikkelside

vere frampå med

Tyding og bruk

vere ute med;
Sjå: frampå
Døme
  • vere frampå med påfunna sine
Artikkelside

sove frampå

Tyding og bruk

sove litt utover vanleg tid;
Sjå: frampå
Artikkelside

driste seg

Tyding og bruk

ha mot til å flytte seg i ei retning;
Sjå: driste
Døme
  • driste seg ut i kulda;
  • vi drista oss bort til kakebordet;
  • driste seg frampå med meiningane sine
Artikkelside

snakke frampå om

Tyding og bruk

ymte om, byrje å snakke om, nemne;
Artikkelside

hevde 1

hevda

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Tyding og bruk

  1. vinne seg rett til å ha eller bruke;
    gjere krav på
    Døme
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettar
  2. påstå, meine, seie
    Døme
    • han hevdar at han hadde handla i god tru;
    • det var ikkje slik, hevda ho
  3. halde oppe, forsvare
    Døme
    • hevde retten sin

Faste uttrykk

  • hevde seg
    vere frampå;
    vere blant dei beste
    • hevde seg godt på skulen;
    • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen
Artikkelside

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meir – han er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som er – såleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som var – førre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet? – kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87 – forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over oss – no har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i det – har noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til? – godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er: – fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inne – er mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)
Artikkelside

åmåle

åmåla

verb

Opphav

av å (3 og mål (2

Tyding og bruk

i uttrykk:

Faste uttrykk

  • åmåle på
    nemne på, tale frampå om, gjere merksam på; òg: minne om
Artikkelside

ytre 4

ytra

verb

Opphav

lågtysk uteren; samanheng med ytre (2

Tyding og bruk

  1. seie si meining
    Døme
    • han ytra litt om det;
    • ytre tvil om noko;
    • kvifor har du ikkje ytra frampå før?
    • òg refleksivt:
  2. refleksivt: syne seg, vise seg, gje seg utslag
    Døme
    • misunninga hans ytra seg på ymse vis

Faste uttrykk

  • ytre seg
    uttale seg
Artikkelside
Side 3 av 5