Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

tvist 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk twist, egentlig ‘dobbelt tvinnet garn’, beslektet med tve-

Betydning og bruk

(bunt av) løst tvinnet bomullsgarn, (særlig brukt til) pussegarn

sveip 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveipr

Betydning og bruk

bunt av tråd eller strå;

muskelbunt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bunt av muskelfibrer
  2. person, særlig mann, med kraftig muskulatur

fedd

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; norrønt fit ‘kant på en kappe’

Betydning og bruk

  1. bunt av garn eller tråd
  2. båt av en hvitløk

dveil

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dweil ‘vaskeklut’; beslektet med svensk tvål ‘såpe’

Betydning og bruk

bunt av kluter eller lignende på et skaft til å vaske med på skip;
Eksempel
  • hun brukte dveilen for å vaske dekket

dusk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre;
Eksempel
  • uniform med bånd og dusker;
  • fane med dusk;
  • en dusk persille;
  • topplue med diger dusk

dokke 1, dukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’

Betydning og bruk

  1. leketøy som ligner et menneske
    Eksempel
    • leke med dokker
  2. menneskelignende figur
    Eksempel
    • dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
  3. nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
  4. viljeløst, uselvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller lignende

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge bånd på
    kontrollere, begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd

buntmaker

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk bunt ‘pelsverk’ og -maker

Betydning og bruk

person som er faglært i skinnarbeid

bunte

verb

Betydning og bruk

binde i bunt (1)
Eksempel
  • bunte gulrøtter;
  • bunte sammen gamle brev

Nynorskordboka 30 oppslagsord

muskelbunt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bunt av muskelfibrar
  2. person, særleg mann, med kraftig muskulatur

fedd

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk; norrønt fit ‘kant på ei kappe’

Tyding og bruk

  1. bunt av garn eller tråd
  2. båt av ein kvitlauk

faskin

substantiv hankjønn

Uttale

fasjiˊn

Opphav

av latin fascis; jamfør italiensk fascina ‘risbunt’ og fascisme

Tyding og bruk

om eldre forhold: bunt av greiner brukt mellom anna ved vegbygging på blaut grunn og til dekke ved sprenging;
no avløyst av geotekstilar

dveil

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dweil ‘vaskeklut’; samanheng med svensk tvål ‘såpe’

Tyding og bruk

bunt av klutar eller liknande på eit skaft til å vaske med på skip;
Døme
  • han brukte dveilen for å gjere reint

dusk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling av trådar, snorer eller liknande som heng saman i eine enden, men som heng fritt i den andre;
Døme
  • ein dusk med persille;
  • lue med dusk;
  • uniform med band og duskar

dokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lågtysk docke ‘leikedokke, stråbunt’

Tyding og bruk

  1. menneskeliknande figur nytta til leiketøy
    Døme
    • leike med dokker
  2. menneskeliknande figur
    Døme
    • sjå på dokkene i vindaugsutstillinga
  3. nett jente eller mykje pynta kvinne
  4. viljelaust, usjølvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller liknande

buntmakar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bunt ‘pelsverk’ og -makar

Tyding og bruk

person som er faglært i skinnarbeid

bunte

bunta

verb

Tyding og bruk

binde i bunt (1)
Døme
  • bunte høy;
  • bunte kvistane saman med tau

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen

bundel

substantiv hankjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. noko som er bunde saman;
    Døme
    • ein bundel blomar
  2. i overført tyding: samling (4)
    Døme
    • ein bundel dikt