Nynorskordboka
bunte
bunta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buntaå bunte | buntar | bunta | har bunta | bunt!bunta!bunte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bunta + substantiv | bunta + substantiv | den/det bunta + substantiv | bunta + substantiv | buntande |
Tyding og bruk
binde i bunt (1)
Døme
- bunte høy;
- bunte kvistane saman med tau