Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten, riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst
    • treffende
      • så sant som det er sagt;
      • Lise pluss Per er sant – det er tilfelle at Lise og Per er kjærester;
      • du forstår hva jeg mener, ikke sant?
    • når en brått kommer på eller tar seg i noe:
      • det var sant, jeg skulle gi deg dette brevet
    • i uttrykk for overraskelse:
      • nei, det er ikke sant!
    • i forsikringer, eder:
      • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per;
      • sant for dyden
    • som substantiv:
      • si sant
  2. Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • vise sitt sanne jeg, sitt sanne ansikt;
    • det var et sant virvar
  3. Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • sant å si
    oppriktig talt
Artikkelside

røre 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt var i en eneste røre
  2. Eksempel
    • uttalelsen skapte mye røre
    • livlig virksomhet
      • nå ble det liv og røre i bygda
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • alt var i et eneste rot;
  • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

forvirre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘innvikle’, av for- (2 og virre; beslektet med virvar

Betydning og bruk

gjøre forvirret (1) eller usikker (4);
bringe ut av fatning
Eksempel
  • hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene;
  • rådene forvirrer mer enn de hjelper;
  • han ble forvirret bare ved tanken
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

sann 2

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege, det som går føre seg;
    som ikkje lyg;
    Døme
    • ei sann historie;
    • snakke, tale sant;
    • seie som sant er;
    • sant og visst
    • råkande
      • så sant som det er sagt;
      • du skjønar kva eg meiner, ikkje sant ?
    • når ein brått kjem på eller tek seg i noko
      • det var sant, eg skulle på møte
    • i stadfestingar, eidar
      • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
    • som substantiv
      • seie sant
  2. Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  3. Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • sant å seie
    ærleg talt
Artikkelside

røre 1

substantiv hokjønn

Opphav

eller gjennom dansk røre, frå lågtysk ror(e); av røre (2

Tyding og bruk

  1. samanrørt masse, blanding, mørje
  2. Døme
    • alt var i ei einaste røre
  3. Døme
    • tala skapte mykje røre
    • livleg verksemd
      • liv og røre i bygda
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

Døme
  • alt var i eit einaste rot;
  • rot og røre
Artikkelside

forvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • usikkerheita skapte stor forvirring;
  • forvirringa spreidde seg;
  • da vi gjekk, var det full forvirring
Artikkelside

forvirre

forvirra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘vikle inn’, av for- (2 og virre; samanheng med virvar

Tyding og bruk

gjere forvirra eller usikker (5);
bringe ut av fatning
Døme
  • dei nye reglane forvirrar bilistane;
  • eg vart forvirra av det som møtte meg;
  • det er best å ikkje la seg forvirre
Artikkelside
Side 2 av 2