Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vóndr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var ikke vondt om pengerdet skortet ikke på penger;
    • gammel vane er vond å vende;
    • jeg har vondt for å tro det
  2. (fysisk, psykisk) ubehagelig, plagsom, skadelig;
    Eksempel
    • ha vondt i halsen, hodet;
    • en vond lukt, smak;
    • ha vond samvittighet
    • som adverb:
      • det er ikke vondt ment;
      • det var vondt å miste barnet;
      • vonde netter;
      • au, det gjør vondt;
      • smake vondt
    • som adverb:
      • snakke vondt om en
    • som substantiv:
      • det gjør bare vondt verre;
      • ta det vonde med det gode
  3. Eksempel
    • være vond på en

Faste uttrykk

  • ha vondt av
    synes synd på

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

  1. lære opp;
    gjøre til vane
    Eksempel
    • venne kalven til å stå på bås;
    • venne seg til å bruke bilbelte
  2. i uttrykk som
    Eksempel
    • venne barnet av med å banne;
    • venne av et barnse avvenne

Faste uttrykk

  • venne av
    (få til å) oppgi en vane
  • venne seg av med
    legge av en vane

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen nedse tommel;
    • vende seg til myndighetenehenvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender segoveralt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vendelegge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en

vant 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av venne

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane (med noe)
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt
  2. Eksempel
    • vante snekkere får arbeid
  3. Eksempel
    • arbeidet gikk sin vante gang;
    • finne sin vante plass

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode (dårlige) forhold

vanemessig

adjektiv

Betydning og bruk

som har preg av, skyldes vane

vaneforbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som begår lovbrudd av vane

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte forekommer
    Eksempel
    • et vanlig syn;
    • et vanlig ord;
    • et vanlig navn;
    • vanlig måte;
    • en vanlig reaksjon;
    • det var som vanlig fullt
  2. som er, skjer etter vanen
    Eksempel
    • kjøre den vanlige veien;
    • gå hjem til vanlig tid
  3. Eksempel
    • det er varmere enn vanlig;
    • vanlige folk;
    • vanlige klær;
    • vanlig takst

Faste uttrykk

  • til vanlig
    vanligvis
  • vanlig flertall
    enten høyest stemmetall uten hensyn til det samlede stemmetallet eller til et absolutt flertall

uvane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig vane, uskikk
Eksempel
  • legge seg til, legge av en uvane;
  • en stygg uvane

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig maner, uheldig vane

Nynorskordboka 28 oppslagsord

kostyme

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av latin consuetudo ‘vane, skikk’; jamfør kutyme

Tyding og bruk

drakt, bunad som er særmerkt for ei viss tid eller kan brukast i visse høve, særleg på scena eller på karneval

ha det med å

Tyding og bruk

ha for vane å, bruke å;
Sjå: ha
Døme
  • ho har det med å lage lister

hang

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk hangen ‘henge’

Tyding og bruk

(uheldig, uimotståeleg) vane, lyst, tilhug
Døme
  • ha ein hang til søtt;
  • ei diva med hang til fargerike kjolar;
  • ha ein hang til å overdrive

skakk-køyrd, skakkøyrd

adjektiv

Tyding og bruk

perfektum partisipp av køyre eller køyre skakk
  1. om hest: som er køyrd slik at han går skeivt av vane
  2. som er komen av lage;
    forkvakla, øydelagd
    Døme
    • skakk-køyrd ungdom

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gammal vane er vond å vende;
    • det var ikkje vondt om pengardet skorta ikkje på pengar
  2. (fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg;
    Døme
    • vond smak;
    • vonde netter;
    • au, det gjer vondt;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ta det vonde med det gode
  3. Døme
    • ho vart vond på meg
  4. Døme
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • den vonde
    vondemannen, djevelen
  • ha vondt av
    tykkjer synd i
  • ha vondt i halsen
    vere sår i halsen, ha halsbetennelse
  • kaste vondt på
    setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen nedsjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vendeå leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikumvilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktenespørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende omòg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle tingsjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende ryggen
    halde seg borte frå (nokon)

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
øve, lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • venje seg til å bruke bilbelte;
  • venje av eit barn (med å få bryst)

Faste uttrykk

  • venje seg av med
    leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)

vanleg

adjektiv

Opphav

av vane

Tyding og bruk

  1. som jamt hender
    Døme
    • eit vanleg syn;
    • kaldare enn vanleg
    • etter vanen
      • gå den vanlege kveldsturen sin;
      • vanleg måte
    • som det finst mest av
      • vanlege folk
  2. som er mest brukt, oftast finst
    Døme
    • eit vanleg ord;
    • vanlege klede;
    • vanleg bjørkfjellbjørk

Faste uttrykk

  • vanleg fleirtal
    anten høgast røystetal utan omsyn til det samla røystetalet eller absolutt fleirtal

uvane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dårleg vane, uskikk
Døme
  • ha den uvanen å avbryte folk;
  • leggje av uvanane

uskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dårleg maner, uheldig vane
Døme
  • det er ein uskikk å tigge om pengar;
  • uskikken med å gå gjennom enga