Bokmålsordboka
vanemessig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vanemessig | vanemessig | vanemessige | vanemessige |
Betydning og bruk
som har preg av, skyldes vane
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vanemessig | vanemessig | vanemessige | vanemessige |