Bokmålsordboka
vane
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vane | vanen | vaner | vanene |
Opphav
norrønt vaniBetydning og bruk
- atferd eller handlemåte som er gjentatt så mange ganger at den er blitt mer eller mindre automatisert og ubevisst;jamfør uvane
Eksempel
- en dårlig vane;
- jeg begynner å kjenne vanene dine;
- jeg gjorde det av gammel vane;
- de har lagt seg til fine vaner;
- de har en del inngrodde vaner;
- jeg er kommet ut av vanen med å stå opp tidlig
Faste uttrykk
- gammel vane er vond å vendedet er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
- ha for vanepleie;
bruke- de har for vane å spise taco på fredagen
- sin vane troi samsvar med det en pleier å gjøre
- sin vane tro kom han for sent til bussen