Artikkelside

Bokmålsordboka

venne

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vennevennervennethar vennetvenn!
ventehar vent
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
vennet + substantivvennet + substantivden/det vennede + substantivvennede + substantivvennende
den/det vennete + substantivvennete + substantiv
vent + substantivvent + substantivden/det vente + substantivvente + substantiv

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

gjøre til vane;
lære opp
Eksempel
  • venne kalven til å stå på bås;
  • de har vent seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke