Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
291 treff
Bokmålsordboka
198
oppslagsord
overstemme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste eller melodiførende stemme i flerstemmig musikk eller sang
;
stemme over
førstestemmen
Artikkelside
menneskestemme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
et menneskes stemme
Artikkelside
organ
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
;
fra
gresk
organon
, opprinnelig ‘redskap’
Betydning og bruk
avgrenset del av plante, dyr
eller
menneske som har en bestemt funksjon
Eksempel
lungene er
organer
for åndedrettet
som etterledd i ord som
kjønnsorgan
sanseorgan
taleorgan
stemme
(
1
I
, 1)
,
røst
(
1
I)
Eksempel
han har et kraftig
organ
blad eller skrift som har til formål å fremme visse synspunkter
;
talerør
Eksempel
avisen er
organ
for opposisjonen
som etterledd i ord som
husorgan
(samfunns)institusjon med faste oppgaver
Eksempel
forslaget er til behandling i partiets
organer
som etterledd i ord som
fredsorgan
kontrollorgan
partiorgan
Artikkelside
alternativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
alternˊativ
Opphav
fra
middelalderlatin
;
av
alternere
Betydning og bruk
som tillater valg mellom to (
eller
flere) muligheter,
alternativ
(
1
I)
Eksempel
alternative
løsninger
som
adverb
:
alternativt
vil jeg stemme for forslag 3
annen, annerledes, som står i motsetning til det etablerte, vanlige
Eksempel
alternative grupper
;
alternativ livsstil, skole
Faste uttrykk
alternativ medisin
behandlingsformer som ikke er basert på klinisk dokumentert forskning
;
til forskjell fra
skolemedisin
alternativt jordbruk
jordbruk som tar avstand fra å bruke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
pipete
2
II
,
pipet
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om stemme: høy og tynn
Eksempel
en pipete guttestemme
Artikkelside
istemme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stemme i
Eksempel
istemme
en lystig sang
bifalle
Eksempel
alle istemte rosen
Artikkelside
irritere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
irritare
‘egge, pirre, framkalle’
Betydning og bruk
i
medisin
: virke på en del av en organisme slik at den blir sår eller rød
Eksempel
alt støvet
irriterer
slimhinnene i halsen
ergre
Eksempel
irritere
seg over noe
;
bli irritert på noe
;
bli irritert over noe
brukt som adjektiv
en irriterende stemme
;
irriterende reklame
brukt som adverb
oppføre seg irriterende arrogant
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fótr
Betydning og bruk
nederste del av ganglem
;
fotblad
Eksempel
fryse på føttene
;
få et brudd i foten
;
hun vrikket foten
;
jeg setter ikke min
fot
der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker
foten
(
1
I)
Eksempel
strikke foten i glattstrikk
fotefar
som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
hunden finner foten
;
følge foten
nederste del av noe
;
stett
,
sokkel
(1)
Eksempel
ved
foten
av fjellet
;
foten på vasen
som etterledd i ord som
juletrefot
rytmisk enhet i verselinje
;
jamfør
versefot
utregningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
lett på foten
som går lett
;
rask
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for
;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
i móti
, opprinnelig ‘i møte (med)’
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Betydning og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Eksempel
de kom gående
mot
oss
;
kjøre
mot
byen
;
snu seg mot venstre
;
arbeide
mot
et mål
i motsatt retning som
;
motsatt
med
(
2
II
, 4)
Eksempel
gå
mot
vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Eksempel
bilen støtte mot en fjellvegg
;
lene seg mot veggen
rett framfor
Eksempel
stolene står rett mot hverandre
om tid: fram til
;
like før
Eksempel
det lir
mot
vår
;
mot
slutten av perioden
i forholdet til noen eller noe
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Eksempel
være ondskapsfull
mot
noen
;
de er snille mot hverandre
;
oppførselen hans
mot
meg var uklanderlig
;
være allergisk mot bjørkepollen
for å rette på
eller
forebygge noe
Eksempel
et middel
mot
rust
;
medikamenter mot hodepine
for å unngå
Eksempel
forsikre seg
mot
ulykker
;
advare
mot
lommetyver
i konkurranse med
;
med noen som motstander
Eksempel
konkurrere
mot
noen
;
spille kamp mot et topplag
;
partene stod steilt
mot
hverandre
med mål om å motarbeide eller bekjempe noe
;
jamfør
for
(
5
V
, 3)
Eksempel
være
mot
noe
;
stemme
mot
noe
;
forbud
mot
røyking
i strid med
Eksempel
dette er
mot
all fornuft
;
dette er
mot
min vilje
i forhold til
;
sammenlignet med
Eksempel
mot
henne blir du bare barnet
;
forslaget falt med seks
mot
ni stemmer
;
dette er ikke noe
mot
hva det kunne ha vært
som vederlag for
Eksempel
beløpet refunderes
mot
kvittering
;
bli satt fri
mot
kausjon
Artikkelside
Nynorskordboka
93
oppslagsord
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
neistemme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stemme
(
1
I
, 3)
mot eit framlegg i ei avstemming
;
neirøyst
Døme
neistemmene var i fleirtal
Artikkelside
modulere
modulera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘måle’
;
jamfør
modul
Tyding og bruk
gå over frå ei toneart til ei anna
variere og nyansere tonefall og styrke i tale og song
brukt som adjektiv:
ei modulert stemme
endre ei
berebølgje
slik at ho kan overføre informasjon som lyd, teikn og bilete
Artikkelside
innsats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Einsatz
Tyding og bruk
laus del til å setje inn i noko anna
Døme
innsatsen i peisen var av jern
sum som ein satsar i eit lotteri, spel eller liknande
Døme
innsatsen var på 100 kr
;
doble innsatsen
noko som ein set på spel
;
noko ein
vågar
(
2
II)
Døme
med livet som innsats
viktig medverknad
;
krafttak
Døme
gjere ein innsats
;
stå klar til innsats
i
musikk
: det å falle inn
;
del av musikkstykke der stemme
eller
instrument skal setje inn
Døme
presise innsatsar
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(3)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
håpefull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er fylt av håp
;
vonfull
(1)
,
optimistisk
Døme
ei håpefull stemme
som gjev grunn til håp
;
som andre har stort håp til
;
vonfull
(2)
,
lovande
Døme
den håpefulle sonen vår
Artikkelside
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hals
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Døme
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Døme
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvørden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
nasal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
nasus
‘nase’
Tyding og bruk
som har med nasen å gjere
Døme
ei veldig nasal stemme
;
ein nasal vaksine med nasedråper
om språklyd: som blir uttalt gjennom nasen
Døme
nasale vokalar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100