Bokmålsordboka
alternere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å alternere | alternerer | alternerte | har alternert | alterner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
alternert + substantiv | alternert + substantiv | den/det alternerte + substantiv | alternerte + substantiv | alternerende |
Uttale
alterneˊreOpphav
fra latin ‘veksle’Betydning og bruk
skifte, avløse hverandre, utføre vekselvis
Eksempel
- to skuespillere alternerer i hovedrollen;
- alternere i formannsvervet