Artikkelside

Bokmålsordboka

alternere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å alternerealternereralternertehar alternertalterner!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
alternert + substantivalternert + substantivden/det alternerte + substantivalternerte + substantivalternerende

Uttale

alterneˊre

Opphav

fra latin ‘veksle’

Betydning og bruk

skifte, avløse hverandre, utføre vekselvis
Eksempel
  • to skuespillere alternerer i hovedrollen;
  • alternere i formannsvervet