Nynorskordboka
berebølgje, berebylgje, berebølge
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ei berebølge | berebølga | berebølger | berebølgene | 
| ei berebølgje | berebølgja | berebølgjer | berebølgjene | 
| ei berebylgje | berebylgja | berebylgjer | berebylgjene | 
Tyding og bruk
høgfrekvente svingingar som går ut frå antenna på ein radiosendar; 
konstant elektrisk bølgje