Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
608 treff
Bokmålsordboka
323
oppslagsord
ralle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
snakke (tull)
;
skravle
Eksempel
de sitter i parken, drikker og raller
Artikkelside
rakke ned på
Betydning og bruk
snakke stygt om
;
kritisere kraftig
;
Se:
rakke
Artikkelside
rakke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘feie, gjøre skittent arbeid’
Faste uttrykk
rakke ned på
snakke stygt om
;
kritisere kraftig
rakke til
søle til
Artikkelside
pludre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, lydord
Betydning og bruk
snakke utydelig, bable
Eksempel
ungen lå og
pludret
småprate
Eksempel
pludre om løst og fast
Artikkelside
plapre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, lydord
Betydning og bruk
snakke fort
;
skravle, vrøvle
Eksempel
de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
røpe hemmelighet
;
sladre
Eksempel
plapre til politiet
Faste uttrykk
plapre ut med
røpe
;
buse ut med
Artikkelside
sette på plass
Betydning og bruk
Se:
plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
Eksempel
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
Eksempel
dommen skal sette tingene på plass
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
med ett
plutselig
med én gang
straks
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
bable
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
,
jamfør
engelsk
babble
;
tysk
babbeln
og
svensk
babbla
Betydning og bruk
snakke utydelig, prate tull
;
plapre
,
skravle
(
2
II)
Eksempel
han bare stod og
bablet
Artikkelside
overbevisende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er svært troverdig
Eksempel
overbevisende argumenter
;
overbevisende dokumentasjon
brukt som adverb:
snakke overbevisende
så overlegen at det ikke finnes tvil
Eksempel
en overbevisende seier
Artikkelside
Nynorskordboka
285
oppslagsord
setje på plass
Tyding og bruk
Sjå:
plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
Døme
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
Døme
setja tinga på plass
Artikkelside
pludre
pludra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, lydord
Tyding og bruk
snakke utydeleg, bable
Døme
ungen låg og pludra
småprate
Døme
dei pludrar om alt og ingenting
Artikkelside
dosere
1
I
dosera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
docere
‘undervise’
Tyding og bruk
førelese (over), undervise (i)
;
hevde
(
1
I)
,
forkynne
Døme
dosere ein ny teori
hevde på ein sjølvsikker og overlegen måte, preike
Døme
like å dosere
brukt som
adjektiv
snakke i ein doserande tone
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
perfekt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
perficere
‘fullføre’
Tyding og bruk
heilt utan feil eller manglar
;
fullkomen
(2)
, feilfri
;
framifrå
Døme
ei perfekt lukeparkering
;
ein perfekt sommardag
;
perfekte forhold for skigåing
brukt som
adverb
:
snakke eit språk perfekt
Faste uttrykk
perfekt storm
kraftig
storm
(1)
som kjem på grunn av ein uvanleg kombinasjon av vêrfenomen
kritisk situasjon som har oppstått på grunn av ein kombinasjon av fleire uvanlege faktorar
energikrisa er ein perfekt storm
Artikkelside
pen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med fin og tiltalande utsjånad
;
velstelt
Døme
den penaste guten i klassa
;
ho vaks seg pen og tiltrekkjande
;
ta på seg ei pen jakke
;
vere rein og pen
;
den pene hagen
om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
Døme
vente på pent vêr
aktverdig, respektabel
;
skikkeleg
(1)
Døme
bu i eit pent strøk
brukt som
adverb
:
te seg pent
rosande, venleg
Døme
få pen omtale
;
ein pen tanke
brukt som
adverb
:
snakke pent om nokon
varsam
;
roleg og kontrollert
Døme
pen køyring i rushtrafikken
brukt som
adverb
:
køyre pent
;
dei tok tapet pent
rikeleg
;
tilfredsstillande
;
bra, god
Døme
ei pen forteneste
;
ta ein pen eksamen
brukt som
adverb
: utan vilkår
Døme
ho vart pent nøydd til å gå
brukt som forsterkande
adverb
: særs, svært
Døme
dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
preike
2
II
preika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prédika
;
frå
latin
praedicare
‘rope (ut), seie fram, forkynne’
Tyding og bruk
halde
preike
(
1
I
, 1)
;
forkynne
Døme
preike Guds ord
formane til
;
propagandere for
;
agitere
Døme
preike moral
prate, snakke i det vide og det breie om noko
Døme
dei preika politikk heile dagen
;
preike hol i hovudet på nokon
Artikkelside
preiketone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
messande, monoton måte å snakke på
;
jamfør
preike
(
1
I
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100