Avansert søk

608 treff

Bokmålsordboka 323 oppslagsord

ralle 2

verb

Betydning og bruk

snakke (tull);
skravle
Eksempel
  • de sitter i parken, drikker og raller

rakke ned på

Betydning og bruk

snakke stygt om;
kritisere kraftig;
Se: rakke

rakke 3

verb

Opphav

fra lavtysk ‘feie, gjøre skittent arbeid’

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    snakke stygt om;
    kritisere kraftig
  • rakke til
    søle til

pludre

verb

Opphav

fra lavtysk, lydord

Betydning og bruk

  1. snakke utydelig, bable
    Eksempel
    • ungen lå og pludret
  2. Eksempel
    • pludre om løst og fast

plapre

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Eksempel
    • de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
  2. røpe hemmelighet;
    sladre
    Eksempel
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

sette på plass

Betydning og bruk

Se: plass
  1. irettesette noen;
    snakke noen til rette
    Eksempel
    • hun våget å sette dem på plass
  2. gjøre det klart hvordan ting skal være
    Eksempel
    • dommen skal sette tingene på plass

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

bable

verb

Opphav

lydord, jamfør engelsk babble; tysk babbeln og svensk babbla

Betydning og bruk

snakke utydelig, prate tull;
Eksempel
  • han bare stod og bablet

overbevisende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er svært troverdig
    Eksempel
    • overbevisende argumenter;
    • overbevisende dokumentasjon
    • brukt som adverb:
      • snakke overbevisende
  2. så overlegen at det ikke finnes tvil
    Eksempel
    • en overbevisende seier

Nynorskordboka 285 oppslagsord

setje på plass

Tyding og bruk

Sjå: plass
  1. snakke nokon til rette;
    stramme opp, refse
    Døme
    • ho sette motdebattantane på plass
  2. gjere det klart korleis ting skal vere
    Døme
    • setja tinga på plass

pludre

pludra

verb

Opphav

frå lågtysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke utydeleg, bable
    Døme
    • ungen låg og pludra
  2. Døme
    • dei pludrar om alt og ingenting

dosere 1

dosera

verb

Opphav

av latin docere ‘undervise’

Tyding og bruk

  1. førelese (over), undervise (i);
    Døme
    • dosere ein ny teori
  2. hevde på ein sjølvsikker og overlegen måte, preike
    Døme
    • like å dosere
    • brukt som adjektiv
      • snakke i ein doserande tone

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

perfekt

adjektiv

Opphav

frå latin , av perficere ‘fullføre’

Tyding og bruk

heilt utan feil eller manglar;
fullkomen (2), feilfri;
framifrå
Døme
  • ei perfekt lukeparkering;
  • ein perfekt sommardag;
  • perfekte forhold for skigåing
  • brukt som adverb:
    • snakke eit språk perfekt

Faste uttrykk

  • perfekt storm
    • kraftig storm (1) som kjem på grunn av ein uvanleg kombinasjon av vêrfenomen
    • kritisk situasjon som har oppstått på grunn av ein kombinasjon av fleire uvanlege faktorar
      • energikrisa er ein perfekt storm

pen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med fin og tiltalande utsjånad;
    velstelt
    Døme
    • den penaste guten i klassa;
    • ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
    • ta på seg ei pen jakke;
    • vere rein og pen;
    • den pene hagen
  2. om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
    Døme
    • vente på pent vêr
  3. aktverdig, respektabel;
    Døme
    • bu i eit pent strøk
    • brukt som adverb:
      • te seg pent
  4. rosande, venleg
    Døme
    • få pen omtale;
    • ein pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om nokon
  5. varsam;
    roleg og kontrollert
    Døme
    • pen køyring i rushtrafikken
    • brukt som adverb:
      • køyre pent;
      • dei tok tapet pent
  6. rikeleg;
    tilfredsstillande;
    bra, god
    Døme
    • ei pen forteneste;
    • ta ein pen eksamen
  7. brukt som adverb: utan vilkår
    Døme
    • ho vart pent nøydd til å gå
  8. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • dei gjorde pent lite for å stanse krigen

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon

preiketone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

messande, monoton måte å snakke på;