Nynorskordboka
fullkomen, fullkommen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fullkomen | fullkome | fullkomne | fullkomne |
| fullkommen | fullkomme | ||
Tyding og bruk
Døme
- fullkomen ro
- som adverb:
- planen var fullkome mislykka
- utan lyte;som ikkje kan bli betre
Døme
- maskinen er teknisk fullkomen;
- ingen er fullkomen
- komen til endes
Døme
- tida er fullkomen