Artikkelside

Bokmålsordboka

plapre

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å plapre	plaprer	plapra	har plapra	plapr!plapre!
		plapret	har plapret
		plapret	har plapret

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
plapra + substantiv	plapra + substantiv	den/det plapra + substantiv	plapra + substantiv	plaprende
plapret + substantiv	plapret + substantiv	den/det plaprede + substantiv	plaprede + substantiv
plapret + substantiv	plapret + substantiv	den/det plaprete + substantiv	plaprete + substantiv

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

snakke fort;
skravle, vrøvle
Eksempel
- de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
røpe hemmelighet;
sladre
Eksempel
- plapre til politiet

Faste uttrykk

plapre ut med
røpe;
buse ut med