Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
legge om
Betydning og bruk
endre
;
Se:
legge
Eksempel
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdannelse
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge sammen
addere
legge seg borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge til
plusse på, føye til
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
legge vinn på
bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside
fall
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
falle
(
2
II
, 1)
Eksempel
et stygt
fall
;
fall
fra hesteryggen
som etterledd i ord som
fossefall
snøfall
det å bli styrtet eller avsatt
;
det å bli erobret
;
det å dø eller bli drept
Eksempel
Warszawas
fall
;
Napoleons fall
;
regjeringens
fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Eksempel
fall
og oppreisning
slaktet eller felt dyr
som etterledd i ord som
nautfall
forskjell i høyde nedover
;
helning
,
helningsvinkel
Eksempel
naturlig
fall
;
et
fall
på fem meter
;
et fall på 1 : 20
reduksjon
Eksempel
fall i kursen
som etterledd i ord som
trykkfall
prisfall
tau
eller
talje til å heise og fire seil, bom
og lignende
med
undervannsskjær
;
grunne som det bryter hardt på
Eksempel
fluer og
fall
tilfelle
(1)
Eksempel
i så
fall
;
i motsatt
fall
;
i beste
fall
er jeg hjemme før lunsj
Faste uttrykk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
knall og fall
dundrende nederlag
;
fiasko
det endte med knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte opphøre
Artikkelside
gir
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
nederlandsk
Betydning og bruk
avvik fra kursen
Artikkelside
sørlig
,
sydlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ligger mot, i sør
Eksempel
dra til
sørligere
breddegrader
fra sør
Eksempel
sørlig
bris
mot sør
Eksempel
kursen var
sørlig
Artikkelside
sørøst
3
III
,
sydøst
3
III
,
søraust
3
III
adverb
Betydning og bruk
som ligger i
sørøst
(
2
II)
Eksempel
vannet lå
sørøst
for hytta
mot
sørøst
(
2
II)
Eksempel
kursen var
sørøst
Artikkelside
søke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿkja
Betydning og bruk
lete etter
Eksempel
søker
De noen her?
hjelpemannskaper har søkt i hele natt
prøve å finne, oppnå
søke
lykken
;
søke
trøst hos en
;
søke
omgang med
;
søke
Gud
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som prøver å finne fram til sannhet, forklaring
en
søkende
sjel
sette kursen, begi seg
Eksempel
båtene søkte havn
;
laksen
søker
opp i elvene for å gyte
skriftlig anmode om å få stilling, stipend
eller lignende
Eksempel
søke
(på) en stilling
;
søke
om utsettelse
;
etter noen år nordpå søkte han seg sørover
;
firmaet
søker
etter snekkere
–
prøver å skaffe seg (gjennom annonse, oppslag
eller lignende
)
forsøke
,
prøve
(
2
II)
,
ville
(
2
II
, 1)
Eksempel
boka
søker
å gi en framstilling av livet i storbyslummen
Artikkelside
stake
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette opp staker
Eksempel
stake
opp, ut veien
eller
kursen
–
også: bestemme hvordan et arbeid skal legges opp, bli retningsgivende
rense, åpne med bøyelig stang, stålfjær
eller lignende
Eksempel
stake
opp en kloakkledning
skyve fram (med stake
eller lignende
)
Eksempel
stake
en elvebåt
;
skiløperne
staket
seg over flatene
stavre, stolpre (med stokk)
Eksempel
det var så vidt han
staket
seg over golvet
Artikkelside
sladrekompass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite kompass om bord i fartøy som er plassert slik at befalet lett kan kontrollere kursen uten å være på brua
Artikkelside
gire
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
;
lavtysk
Betydning og bruk
skjære ut, avvike fra kursen, frivillig
eller
ufrivillig
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
dreie av
Tyding og bruk
manøvrere frå vinden eller kursen
;
Sjå:
dreie
Artikkelside
gire
3
III
gira
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
skjere ut, vike av frå kursen
Døme
båten girer
Artikkelside
fastleggje
,
fastlegge
fastleggja, fastlegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bestemme endeleg
;
avgjere
(4)
,
fastsetje
Døme
fastleggje dato for bryllaupet
;
fastleggje dei rådande prinsippa
;
kursen er fastlagd
brukt som adjektiv
fastlagde prosedyrar
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje vike ein tomme
òg: stå fast på standpunktet sitt
på vikande front
på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
Artikkelside
sørvest
3
III
adverb
Opphav
av
vest
(
3
III)
Tyding og bruk
i
sørvest
(
2
II)
øya ligg sørvest for byen
mot
sørvest
(
2
II)
kursen var sørvest
Artikkelside
søraust
3
III
adverb
Tyding og bruk
som ligg i
søraust
(
2
II)
vatnet låg søraust for hytta
mot
søraust
(
2
II)
kursen var søraust
Artikkelside
stake
2
II
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
staka
;
av
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
setje opp stakar
Døme
stake opp, ut vegen, kursen
–
òg: gjere eit nybrotsarbeid
opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør
eller liknande
stake opp ein kloakkleidning
skuve fram (med stake)
Døme
stake ein elvebåt
;
skiløparene staka seg over flatene
gå stivt, tungt og seint
;
stave, stolpre (med stav)
Døme
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
sladrekompass
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite
kompass
om bord i
fartøy
som er plassert slik at befalet lett kan kontrollere kursen utan å vere på brua
Artikkelside
nordaust
2
II
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
himmelretning
midt mellom nord og aust
Døme
setje kursen mot nordaust
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere fortulla, forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100