Nynorskordboka
stake 2
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stakaå stake | stakar | staka | har staka | stak!staka!stake! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| staka + substantiv | staka + substantiv | den/det staka + substantiv | staka + substantiv | stakande |
Opphav
norrønt staka; av stake (1Tyding og bruk
- merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
- opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
Døme
- stake opp ei kloakkleidning
- skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
- stake ein elvebåt;
- skiløparen staka oppover bakken
Faste uttrykk
- stake ut/opp
- setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
- bestemme kva ein skal gjere;
planleggje- regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
- vi staka oss opp ei ny retning
- stake seg
- skuve seg framover med skistavar
- skiløparen staka seg inn på andreplass
- gå stivt, tungt og seint;
stave eller stolpre seg fram med stav- det var så vidt han staka seg over golvet