Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
563 treff
Bokmålsordboka
209
oppslagsord
elektrolysecelle
,
elektrolyseselle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kar
(
2
II
, 1)
for
elektrolyse
Eksempel
ved strømbrudd kan elektrolysecellene i et aluminiumsverk ødelegges
Artikkelside
gutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig samme opprinnelse som
nederlandsk
guit
, opprinnelig ‘skrytende ung mann’
Betydning og bruk
barn av hankjønn
Eksempel
få en
gutt
;
gutter
og jenter
;
som
gutt
var han nokså vilter
;
begynne å interessere seg for
gutter
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av et fellesskap
Eksempel
han er bare gutten ennå
som etterledd i ord som
gårdsgutt
tjenestegutt
Faste uttrykk
de gamle guttene
(oftest i den uoffisielle formen
de gamle guttene
;
veteranene
,
gamleguttene
de store guttene
(oftest i den uoffisielle varianten
de store gutta
)
;
de ledende på et område
det er gutt det
det er en grepa kar
gutten i seg
det barnlige, gutteaktige
bevare
gutten
i seg
gutten sin
grepa kar
han er gutten sin
Artikkelside
oljefat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tønneformet kar til oppbevaring av
for eksempel
råolje
;
jamfør
fat
(2)
Artikkelside
bunnplugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plugg
(1)
til å ha i avløpet i bunnen av et kar, en tank eller en båt
;
nygle
Artikkelside
omsnudd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
omsnu
Betydning og bruk
som er snudd opp ned
Eksempel
et omsnudd kar
helt forandret
;
omskapt
Eksempel
verden er fullstendig
omsnudd
Artikkelside
omega-3-fettsyre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
umettet fettsyre som fins i for eksempel fet fisk, og som forebygger hjerte-kar-sykdommer
Artikkelside
nevesterk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk i hendene
Eksempel
en kraftig og nevesterk kar
Artikkelside
anker
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
eller
nederlandsk
;
fra
middelalderlatin
anc
(
h
)
eria
‘lite kar’
Betydning og bruk
gammelt rommål for væske som i Norge tilsvarte 40 potter, det vil si 38,6 liter
;
jamfør
pott
(1)
Eksempel
et
anker
vin
vinanker
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
fante
‘ung gutt, tjener, soldat’
;
jamfør
infanteri
Betydning og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyerfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Eksempel
gjøre seg til fant for lite
utdatert og nedsettende betegnelse for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
helt utan penger
;
helt blakk
han er student og raka fant
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside
noe til
Betydning og bruk
litt av en
;
en ordentlig
;
Se:
noen
Eksempel
være noe til kar
Artikkelside
Nynorskordboka
354
oppslagsord
rakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rakke
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid
;
hjelpar for
bøddel
(1)
dårleg kar
;
kjeltring
,
fark
(
1
I
, 2)
Døme
din rakkar!
i bunden form
eintal
, brukt som kraftuttrykk:
fanden
(
1
I)
Døme
gje rakkaren
;
visst for rakkaren!
Faste uttrykk
fy til rakkaren
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
gamlekar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gammal
kar
(
1
I
, 1)
;
eldste mann
;
mann av det gamle slaget
;
veteran
(2)
;
forfar
(2)
Døme
gamlekaren på nabogarden
;
gamlekarar som framleis hugsar krigen
;
slik levde gamlekarane
Artikkelside
hevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hefill
‘heisereip’
;
av
heve
Tyding og bruk
handtak,
hank
(
1
I)
, hodde (på bytte, kar
og liknande
)
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
privatperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ikkje representerer ei verksemd, ein organisasjon
eller
offentleg institusjon
Døme
ha samtaler både med privatpersonar, organisasjonar og offentlege organ
person slik hen er i privatlivet
Døme
han er ein hyggjeleg kar som privatperson
Artikkelside
pokal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
gresk
baukalis
‘kar’
Tyding og bruk
høgt (drikke)beger på stett
beger, særleg av edelt metall, brukt som premie
som etterledd i ord som
kongepokal
vandrepokal
Artikkelside
elektrolysecelle
,
elektrolyseselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kar
(
2
II
, 1)
for
elektrolyse
Døme
det flytande metallet i elektrolysecellene størkna
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
lottkar
,
lutkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kar som er med på fiske og har rett til ein del av fangsten
;
lottmann
Artikkelside
lottmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lott
og
mann
Tyding og bruk
kar som er med på lottfiske og har rett til ein del av fangsten
;
lottkar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100