Bokmålsordboka
gårdsgutt, gardsgutt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gardsgutt | gardsgutten | gardsgutter | gardsguttene |
en gårdsgutt | gårdsgutten | gårdsgutter | gårdsguttene |
Betydning og bruk
gutt eller ung mann ansatt i tjeneste på en gård (1, 1)