Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

fra fransk , av carrosse coupé ‘avskåren karet’

Betydning og bruk

  1. rom for passasjerer i jernbanevogn, trikk eller bil
    Eksempel
    • bilen har en rommelig kupé;
    • kupeen var trang og røykfylt
  2. lukket personbil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn en sedan;
    til forskjell fra kabriolet (1)
Artikkelside

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

  1. være rank
    Eksempel
    • hun kneiste i høysetet
  2. om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
    ruve
    Eksempel
    • kirken kneiste oppe på bakken;
    • over bygda kneiser høye fjell
    • brukt som adjektiv:
      • en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    være overlegen
Artikkelside

kneik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig beslektet med norrønt kneikja ‘bøye bakover’

Betydning og bruk

kort, bratt bakke

Faste uttrykk

  • komme over kneika
    komme over de største vanskene;
    klare seg gjennom en krise
Artikkelside

keike

verb

Opphav

av keik (2

Betydning og bruk

  1. bøye bakover
  2. være vrien og kranglete;
Artikkelside

skyte fram

Betydning og bruk

skyve bakover i tid;
Se: skyte
Artikkelside

hamle 2

verb

Opphav

norrønt hamla

Betydning og bruk

  1. ro framover ved å sitte med ansiktet vendt mot framstavnen og føre armene fra seg når årebladene er i vannet
  2. ro bakover;
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn penger – betale inn;
    • skyte inn en bemerkning – føye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart – (begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianisten – se pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake
Artikkelside

hagegynge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hagebenk som henger i stativ og som kan svinges framover og bakover;
Artikkelside

gjøkefamilie, gaukefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: fuglefamilie som har føtter der to tær peker forover og to bakover;
Cuculidae
Artikkelside

bakside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender bakover
    Eksempel
    • baksiden av arket
  2. i overført betydning: den uheldige siden ved noe
    Eksempel
    • den nye ordningen har en bakside

Faste uttrykk

  • medaljens bakside
    ulempen, skyggesiden ved noe
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen
Artikkelside

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover
Artikkelside

keik 2

adjektiv

Opphav

norrønt keikr ‘bakoverbøygd’

Tyding og bruk

som er bøygd bakover
Døme
  • stå rak og keik
Artikkelside

fysisk umogleg

Tyding og bruk

imot naturlovene;
plent uråd;
Døme
  • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
Artikkelside

slå opp

Tyding og bruk

kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter;
Sjå: slå
Døme
  • hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
Artikkelside

akter

adverb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. på fartøy: bak (3, 5);
    bakover
    Døme
    • akter i båten;
    • gå akter til maskinrommet
  2. brukt som substantiv: bakarste del av eit fartøy
    Døme
    • gå frå for til akter
Artikkelside

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
Artikkelside

framanfrå, framafrå

preposisjon

Tyding og bruk

frå framsida av, frå fremste enden av, frå byrjinga av, framantil
Døme
  • framanfrå mulen og bakover
  • brukt som adverb
    • byrje framanfrå;
    • side 10 framanfrå
Artikkelside

hagegynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hagebenk som heng i stativ og som kan svingast framover og bakover;
Artikkelside

gaukefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: fuglefamilie som har føter der to tær peikar framover og to bakover;
Cuculidae
Artikkelside
Side 2 av 5