Bokmålsordboka
keik 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| keik | keikt | keike | keike |
Opphav
norrønt keikr ‘bakoverbøyd’Betydning og bruk
Eksempel
- være keik i ryggen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| keik | keikt | keike | keike |