Bokmålsordboka
skåte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skåte | skåter | skåta | har skåta | skåt! |
| skåtet | har skåtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skåta + substantiv | skåta + substantiv | den/det skåta + substantiv | skåta + substantiv | skåtende |
| skåtet + substantiv | skåtet + substantiv | den/det skåtede + substantiv | skåtede + substantiv | |
| den/det skåtete + substantiv | skåtete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt skotan ‘framskyving’Betydning og bruk
med årer drive en båt i den retning en vender ansiktet, hamle