Nynorskordboka
kneise
kneisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kneisaå kneise | kneisar | kneisa | har kneisa | kneis!kneisa!kneise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kneisa + substantiv | kneisa + substantiv | den/det kneisa + substantiv | kneisa + substantiv | kneisande |
Opphav
jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneikTyding og bruk
- om person: vere rank
- om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;ruve
Døme
- fjella kneisar bak oss
- brukt som adjektiv:
- den kneisande katedralen
Faste uttrykk
- kneise med nakkenvere overlegen