Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1634 treff

Bokmålsordboka 712 oppslagsord

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

  • lite på
    sette sin lit til;
    stole på
    • det kan du lite på;
    • du kan lite på at jeg kommer;
    • henne kan du lite på;
    • han er ikke å lite på
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

lavt under taket

Betydning og bruk

Se: lav, tak
  1. med liten avstand fra gulv til tak
  2. lite vidsyn, liten toleranse
    Eksempel
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
Artikkelside

nål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå på nåler
    være urolig, spent, nervøs
    • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
    • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
    • hoffet stod som på nåler
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde
Artikkelside

lut 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lútr, beslektet med latin lavare ‘vaske’; jamfør lauge

Betydning og bruk

væskeløsning av hydroksid av alkalimetall, blant annet brukt til vasking, rensing eller bløtlegging
Eksempel
  • lut reagerer basisk

Faste uttrykk

  • hardere/kraftigere/sterkere lut
    kraftigere virkemiddel
    • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
    • for å endre meningene må det kraftigere lut til
  • det skal sterk lut til skurvete hoder
    en må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
Artikkelside

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
    • partiet har lave tanker om miljøvern;
    • de hadde lave tanker om de nye naboene
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    • med liten avstand fra gulv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd;
    • nå har vi endelig hodet over vannet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har snudd saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

gro

verb

Opphav

norrønt gróa

Betydning og bruk

  1. begynne å vokse fra frø, frukt eller knoll;
    Eksempel
    • frøet gror
  2. vokse fram, utvikle seg;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gresset gror;
    • skjegget gror godt;
    • muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
  3. i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
    Eksempel
    • nye miljøbevegelser gror fram;
    • i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
  4. om sår: leges, heles, bli bra;
    fylles med nytt kroppsvev
    Eksempel
    • såret har ikke begynt å gro enda;
    • kuttet gror fint
  5. få til å vokse;
    la vokse
    Eksempel
    • gro skjegg

Faste uttrykk

  • gro igjen/til
    vokse til med vegetasjon;
    tetne med skitt
    • hagen er grodd til;
    • vannet er i ferd med å gro igjen
  • gro fast
    • bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
      • hun var som grodd fast i gulvet;
      • klærne begynte å gro fast i såret
    • i overført betydning: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
      • jeg ønsker ikke å gro fast noe sted;
      • gro fast i sofaen foran tv-en
  • gro ned
    være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
    • gro ned i skitt
Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside

Nynorskordboka 922 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

samansokken

adjektiv

Tyding og bruk

som har sokke saman
Døme
  • eit lite, samansokke naust
  • brukt som adverb:
    • ho sat samansokken på stolen
Artikkelside

samtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom som fell saman med notida eller med levetida til ein person, ei gruppe eller eit fenomen;
    Døme
    • vere lite akta i si eiga samtid
  2. folk som lever (eller levde) på same tid
    Døme
    • samtida miskjende henne
Artikkelside

samarbeidsvillig, samarbeidsviljug

adjektiv

Tyding og bruk

som er villig til å samarbeide
Døme
  • dei er lite samarbeidsvillige
Artikkelside

panini

substantiv hankjønn

Uttale

pani´ni

Opphav

av italiensk panino ‘lite brød’

Tyding og bruk

avlangt rundstykke med pålegg, ofte servert grilla
Døme
  • to paniniar med kylling og ost
Artikkelside

raid

substantiv inkjekjønn

Uttale

raid; ræid

Opphav

frå engelsk ‘overfall’

Tyding og bruk

  1. mindre militært åtak;
  2. rask, uventa ransaking for å finne forbrytarar, ulovlege varer og liknande
    Døme
    • politiet gjorde eit raid i huset
  3. raskt framstøyt for å gjere noko eller sikre seg noko
    Døme
    • han gjorde eit lite raid i bokhandelen;
    • raidet mot mål vart krona med eit mål
Artikkelside

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘samkome’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.;
    foreining
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn
Artikkelside

korvett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå nederlandsk korver, eller lågtysk korf, eit slags skip; samanheng med korg

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: fullrigga seglkrigsskip som var mindre enn ein fregatt
  2. lite og hurtiggåande marinefartøy, utrusta med våpen;
Artikkelside

sandkasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lite inngjerda område med sand der små barn kan leike
    Døme
    • barna leikte i sandkassa
  2. kasse med strøsand plassert ved ein veg
    Døme
    • det er utplassert sandkasser ved ein del kommunale vegar
Artikkelside
Side 1 av 93