Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1451 treff
Bokmålsordboka
683
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Betydning og bruk
levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker)
;
til forskjell fra
plante
(
1
I
, 1)
Eksempel
mennesker og
dyr
;
mange barn har lyst på et dyr
;
stelle
dyra
på gården
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
ledd-dyr
pattedyr
rovdyr
skalldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Eksempel
gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
ditt stygge
dyr
!
skapning
Eksempel
naboene våre er noen underlige
dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
dy seg
holde seg, la være,
bare seg
jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside
spisse ører/ørene
Betydning og bruk
om dyr: rette ørene i været for å høre bedre; om mennesker: (begynne å) høre godt etter
;
Se:
spisse
Artikkelside
olje
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
oleum
‘olivenolje’
;
beslektet med
oliven
(
1
I)
Betydning og bruk
flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt
for eksempel
til brensel og drivstoff
;
jamfør
petroleum
(1)
Eksempel
bore etter
olje
;
vi må skifte
olje
på bilen
som etterledd i ord som
mineralolje
råolje
flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til
for eksempel
føde eller legemiddel
Eksempel
animalsk
olje
;
vegetabilske oljer
;
stek grønnsakene i
olje
som etterledd i ord som
lakserolje
olivenolje
sildolje
oljefarge
Eksempel
bildet er malt i olje
oljevirksomhet
Eksempel
de har investert i
olje
;
han jobber i oljen
Faste uttrykk
gyte/helle olje på ilden
gjøre raseriet eller konflikten større
;
gjøre vondt verre
ordene hennes har helt olje på ilden
;
vedtaket vil gyte olje på ilden
gyte/helle olje på opprørt hav
helle olje på sjøen for å dempe bølgene
dempe en konflikt
løsningen kan gyte olje på opprørt hav
;
rektor greide å helle olje på opprørt hav
den siste olje
sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
de siste rådene og formaningene
;
en siste finpuss
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
;
nå har vi endelig hodet over vannet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har snudd saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonene
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
samdriftsfjøs
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjøs som blir brukt til dyr fra flere gårdsbruk
;
fellesfjøs
;
jamfør
samdrift
Artikkelside
utstopper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som arbeider med utstopping av dyr
Artikkelside
Nynorskordboka
768
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
påvise
påvisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
prove eksistensen av noko
;
syne, ettervise
Døme
påvise feil i utrekningane
;
det vart påvist smitte hos fleire dyr
Artikkelside
samdriftsfjøs
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fjøs
som blir brukt til dyr frå fleire gardsbruk
;
fellesfjøs
;
jamfør
samdrift
Artikkelside
buk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
búkr
Tyding og bruk
underside eller nedste del av kropp på dyr
Døme
buken på hesten
;
ein torsk med stor buk
mage
(
1
I
, 4)
på menneske
bogen del av noko
Døme
buken i ei not
understell på flykropp
;
jamfør
buklande
Artikkelside
saks
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫx
,
fleirtal
av
sax
n
‘sverd, stor kniv’
;
samanheng
med
latin
secare
‘skjere’
Tyding og bruk
reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
Døme
klippe håret med saks
som etterledd i ord som
brodersaks
hagesaks
sauesaks
fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
Døme
å fange dyr i saks er no forbode
gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr
Faste uttrykk
sitje i saksa
vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside
ruke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
norrønt
hrúga
;
samanheng
med
ruge
(
1
I)
og
rauk
Tyding og bruk
dunge, haug
;
rue
(
1
I
, 1)
,
stakk
(
2
II)
klatt av ekskrement, særleg frå dyr
;
rue
(
1
I
, 2)
Døme
det ligg ei ruke i vegen
Artikkelside
rue
1
I
,
ruve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
rufa
Tyding og bruk
haug, dunge, stabel
Døme
ei
rue
med flatbrød
klump, klatt med ekskrement frå dyr
;
ruke
(
1
I
, 2)
Artikkelside
rove
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rófa
Tyding og bruk
hale på dyr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 77
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100