Bokmålsordboka
dy 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dy | dyr | dydde | har dydd | dy! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dydd + substantiv | dydd + substantiv | den/det dydde + substantiv | dydde + substantiv | dyende |
Faste uttrykk
- dy segholde seg, la være, bare seg
- jeg kunne ikke dy meg for å le