Nynorskordboka
ruke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ruke | ruka | ruker | rukene |
Opphav
truleg av norrønt hrúga; samanheng med ruge (1 og raukTyding og bruk
- klatt av dyreekskrement, rue (1, 2)
Døme
- kuruke