Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5025 treff

Bokmålsordboka 2493 oppslagsord

var 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med verk (1

Betydning og bruk

(tørket) slim;
Eksempel
  • ha var i øyekroken
Artikkelside

var 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘bre over, dekke’; jamfør verge (4

Betydning og bruk

beskyttende overtrekk
Eksempel
  • putevar
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender;
    • være var om livet;
    • bedre føre var enn etter snar – se snar (2
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk
    • følelsesfylt
      • en var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    få øye på, bli oppmerksom på (noe)
Artikkelside

vade, va

verb

Opphav

norrønt vaða; beslektet med latin vadere ‘gå’

Betydning og bruk

  1. gå i noe som når oppover føtter eller bein, vasse
    Eksempel
    • vade en elv;
    • vade i den tunge snøen;
    • vade i søle til knes
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • han vader i penger – har penger i overflod
Artikkelside

vare 3

verb

Opphav

norrønt vara; beslektet med var (3

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    være forsiktig, vokte seg
Artikkelside

vare 4

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med være (2

Betydning og bruk

  1. fortsette på samme måte;
    holde seg uforandret, i samme tilstand
    Eksempel
    • filmen varer to timer;
    • det er rolig, så lenge det varer
  2. strekke til
    Eksempel
    • lageret varer ut året;
    • det varte og (det) rakk – det gikk lang tid, trakk lenge ut

Faste uttrykk

  • vare ved
    fortsette
Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som var – forrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som er – slik er sammenhengen;
    • han er ikke mer – er død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over oss – er kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87 – forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i det – har noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til? – være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med? – forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være på;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er inne – moden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så god – se god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside

rivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rive (2

Betydning og bruk

konflikt, uenighet
Eksempel
  • det var rivninger i familien
Artikkelside

risikabel

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør risikere

Betydning og bruk

farlig, vågelig
Eksempel
  • det var risikabelt å ro i den sterke vinden
Artikkelside

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside

Nynorskordboka 2532 oppslagsord

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver av verja ‘breie over, dekkje’; jamfør òg verje (2

Tyding og bruk

vernande overtrekk;
Døme
  • putevar
Artikkelside

var 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med verk (1

Tyding og bruk

(tørka) slim;
Døme
  • ha var i augekroken
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    merksam på
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. kjenslevar, kjenslefylt
    Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    sjå, få auge på noko
  • vere var om seg
    akte seg vel
Artikkelside

va, vade

vada

verb

Opphav

norrønt vaða; samanheng med val (1 og truleg med vasse og vode

Tyding og bruk

  1. gå i noko som rekk oppetter føtene;
    Døme
    • va (over) ei elv;
    • va veg i snøen;
    • va til knes i søle
    • i overført tyding:
      • han vader i pengar – han har pengar i overflod
  2. om fisk: symje i vassflata
Artikkelside

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam
Artikkelside

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • det varte og rakk – det tok lang tid;
  • lageret varer ut året – strekk til, rekk

Faste uttrykk

  • vare ved
    halde fram
Artikkelside

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meir – han er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som er – såleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som var – førre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet? – kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87 – forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over oss – no har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i det – har noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til? – godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er: – fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inne – er mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)
Artikkelside

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve
Artikkelside

rivning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av rive (3

Tyding og bruk

konflikt, usemje
Døme
  • det var rivningar i partiet
Artikkelside

rival

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

person eller gruppe som konkurrerer om å oppnå noko
Døme
  • ingen av rivalane fekk henne;
  • dei to landa var bitre rivalar
Artikkelside
Side 1 av 254