Bokmålsordboka
rikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rikke | rikker | rikka | har rikka | rikk! |
| rikket | har rikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rikka + substantiv | rikka + substantiv | den/det rikka + substantiv | rikka + substantiv | rikkende |
| rikket + substantiv | rikket + substantiv | den/det rikkede + substantiv | rikkede + substantiv | |
| den/det rikkete + substantiv | rikkete + substantiv | |||
Opphav
samme opprinnelse som vrikkeBetydning og bruk
- bevege, flytte, rokke
Eksempel
- det var umulig å rikke lasset;
- sleden rikket seg ikke;
- nåla på vekta har ikke rikket på seg
- i overført betydning: få til å endre mening
Eksempel
- når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
- ingen av partene har rikket på seg