Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
119 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
snakk
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
prat
,
samtale
(
1
I)
Eksempel
gi seg i
snakk
med en
;
komme i
snakk
med en
;
oppholde en med
snakk
rykte
,
sladder
Eksempel
snakket
går om dem på bygda
tøv
,
tøys
Eksempel
å
snakk
! du greier det hvis du vil
;
hva er det for
snakk
?
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
lydord
Betydning og bruk
prate
,
samtale
(
2
II)
Eksempel
snakke
sammen
;
snakkes
ved
;
snakke
lavt
;
snakke
med noen
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
–
ikke verdt omtale
;
snakk om
eller
du
snakker
om flott forestilling!
–
brukt for å betegne noe storartet
;
snakke
frampå om noe
skravle
(
2
II)
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
snakke
en rundt
;
snakke
forbi hverandre
;
snakke
en til fornuft, til rette
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke
rent, gebrokkent
uttrykke seg på
Eksempel
snakke
russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
snakke for seg
ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
snakke over seg
tale i villelse
snakke på
ymte om
snakke til
henvende seg til, også: irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside
pludder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pludre
Betydning og bruk
utydelig snakk, babling
;
hyggelig småprat
Artikkelside
prek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
preke
(
2
II)
Betydning og bruk
tomt snakk
;
tøv
Eksempel
det blir mye
prek
og lite handling
Artikkelside
pjatt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
pati
‘prat’
Betydning og bruk
tomt snakk
;
vås
Artikkelside
pissprat
,
pisseprat
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tomt snakk
;
tullprat
Artikkelside
oppholde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
hefte
(
2
II
, 1)
Eksempel
jeg skal ikke
oppholde
deg lenge
;
oppholde
noen med snakk
Faste uttrykk
oppholde seg
være (på et sted)
;
befinne seg
;
ha tilhold
hun
oppholder
seg i utlandet for tiden
Artikkelside
skvalder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skvaldr
Betydning og bruk
høyrøstet, tomt snakk, skravl
Artikkelside
nettprat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
chat
‘prat, snakk’
Betydning og bruk
samtale som foregår med tastaturet på datamaskin via
internett
(1)
Artikkelside
mas
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mase
(
2
II)
Betydning og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(
1
I
, 1)
,
kjas
,
stress
(1)
Eksempel
kav og
mas
plagsomt snakk
;
gnål
Eksempel
det er et stadig
mas
om penger
;
nå er jeg lei av
maset
ditt
;
jeg håper du ikke oppfatter det som utidig
mas
, men …
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
snakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
snack
Tyding og bruk
det å snakke
;
prat
(
1
I)
, (sam)tale
gje seg, kome i snakk med ein
;
ikkje ville høyre snakk om betaling
rykte
,
sladder
fare med laust snakk
tøv
,
tøys
kom ikkje her med snakk
Faste uttrykk
vere snakk om
vere på tale
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
snacken
,
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
prate
,
røde
(
4
IV)
,
samtale
(
2
II)
,
svalle
(
1
I)
,
tale
(
2
II)
snakke ein rundt
;
snakke ein til rette
drøfte
snakke forretningar
refleksivt
:
snakke seg frå noko
bruke taleevna si
barnet kunne ikkje snakke enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt, lågt
;
snakke forbi kvarandre
;
snakke i eitt køyr
;
snakke med nokon
;
det er ikkje noko å snakke om
–
ikkje verdt omtale
;
snakke om noko
brukt om noko storfelt:
snakk om
el.
du snakkar om flaks!
sladre
dei snakkar om henne over heile byen
;
snakke på vegner av fleire
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke fram i
leggje seg opp i ei samtale
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til; irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
pissprat
,
pisseprat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tomt snakk
;
tullprat
Artikkelside
opphalde
opphalda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seinke
(1)
,
stogge
(2)
,
hefte
(
2
II
, 1)
Døme
opphalde nokon med snakk
Faste uttrykk
opphalde seg
vere (på ein stad)
;
ha tilhald
opphalde seg i utlandet
Artikkelside
nettprat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
chat
‘prat, snakk’
Tyding og bruk
samtale som går føre seg med tastaturet på ein datamaskin via
internett
(1)
Artikkelside
mas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mase
Tyding og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(1)
,
kjas
(1)
,
stress
Døme
kav og mas
plagsamt snakk
;
gnål
Døme
det er eit stadig mas om pengar
;
for eit mas det er på deg!
Artikkelside
lideleg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
liederlich
Tyding og bruk
grisete
(3)
,
ekkel
(1)
;
usømeleg
,
grov
(
3
III
, 5)
Døme
ein
lideleg
fyr
;
lideleg
snakk
Artikkelside
lettkorn
,
lettekorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
korn som er dårleg utvikla
;
korn med liten eller ingen kjerne
i
overført tyding
: noko eller nokon som det er lite kraft i
;
tomt snakk
Artikkelside
fugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fugl
Tyding og bruk
virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
Døme
store fuglar
;
jakte på fugl
;
kjenne seg fri som fuglen
;
fuglen sit og syng i buret sitt
kjøt av
fugl
(1)
Døme
ha fugl til middag
skapning
Døme
ein einsam fugl
;
ho er ein fri fugl
som etterledd i ord som
fengselsfugl
spøkjefugl
morgonfugl
Faste uttrykk
framand fugl
noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
smake av fugl
vere av høg kvalitet
;
love bra
den nye boka smakar av fugl
éin fugl i handa er betre enn ti på taket
det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100