Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
379 treff

Bokmålsordboka 188 oppslagsord

skulle

verb

Opphav

norrønt skulu

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke
  1. ren framtid:
    Eksempel
    • det skal bli forandringer her i bygda – kommer til å bli;
    • vi skal reise i morgen
  2. påbud, befaling, krav:
    Eksempel
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
    • oppfordring, ønske:
      • du skulle hjelpe broren din;
      • alle skulle gjøre sin plikt
  3. løfte, forsikring:
    Eksempel
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra;
    • det skal gudene vite – det er sikkert og visst
  4. formodning, mulighet:
    Eksempel
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull
  5. høflighet, tvil:
    Eksempel
    • skal det være en kopp kaffe til?
  6. i uttrykk som
    Eksempel
    • hva skulle han nå der – hva hadde han der å gjøre;
    • jeg skal si det gikk fint – det gikk virkelig fint;
    • det er ikke lite som skal til – trengs;
    • skal tro han kommer? – undres om…?
Artikkelside

gadd vite

Betydning og bruk

skulle gjerne vite;
Se: gidde
Eksempel
  • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
Artikkelside

gidde

verb

Uttale

gidˋde; jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’

Betydning og bruk

særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til;
Eksempel
  • jeg gidder ikke;
  • at du gidder!

Faste uttrykk

  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
Artikkelside

prygelknabe

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘gutt som skulle ta imot pryl som fyrstesønnen hadde fortjent’

Betydning og bruk

Artikkelside

ridderorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. orden (5) av riddere som opprinnelig skulle kjempe for kristentroen
  2. institusjon (2) som deler ut en orden (6)
Artikkelside

returkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: den siste av to kamper mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere
Eksempel
  • spille returkampen på bortebane;
  • tittelinnehaveren er garantert returkamp om han skulle tape
Artikkelside

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

bare 3

adverb

Opphav

av bar (5

Betydning og bruk

  1. ikke andre enn, ikke mer enn, kun;
    rett og slett
    Eksempel
    • det er bare meg;
    • det har bare vært noen dager siden;
    • boka kostet bare 98 kr;
    • han kan godt, han vil bare ikke
  2. brukt til å uttrykke forbehold
    Eksempel
    • han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
  3. brukt til å streke under et vilkår eller ønske
    Eksempel
    • hadde vi bare hatt nok penger
  4. brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
    Eksempel
    • bare ikke bry deg!
    • du kan bare våge!
    • det går bare ikke;
    • det er bare å komme inn

Faste uttrykk

  • bare blåbær
    noe som er lite å bry seg om;
    en bagatell
  • bare ikke
    så nær som;
    uten (2)
    • alle så det, bare ikke han
  • bare sorgen
    mislykket, uten lyspunkter
  • bare så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var bare så vidt de slapp unna
  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
  • ikke bare bare
    det er ikke helt enkelt;
    krevende
Artikkelside

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    • binde seg til tjeneste eller lignende
    • forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

Nynorskordboka 191 oppslagsord

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • det skal bli ny formann i laget
  2. vere skyldig (1 eller bunden til;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor – er beden om;
    • sanninga skal fram
  3. Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. vere fastrådd på;
    ha sett seg føre;
    Døme
    • eg skal nok greie det;
    • eg skal tukte deg;
    • kva skal han no der da?
    • i lovnad:
      • du skal ikkje mangle noko
    • i stadfesting:
      • det skal gudane vite;
      • eg skal seie det gjekk bra;
      • kvar skal du av?
  5. ha ord på seg for
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  6. ha grunn, høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
    • preteritum i uttrykk for tvil eller vørdsam førespurnad:
      • skulle du reise dit?
      • skulle det vere meir kaffi?
  7. vere spørsmål om
    Døme
    • det er ikkje mykje som skal til
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

i alle dagar

Tyding og bruk

brukt i uttrykk for undring;
Sjå: dag
Døme
  • i alle dagar, kva er dette for noko?
  • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
  • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
Artikkelside

riddarorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. orden (5) av riddarar som opphavleg skulle stri for kristentrua
  2. institusjon (2) som deler ut ein orden (6)
Artikkelside

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!
Artikkelside

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga
Artikkelside

skremsel

substantiv inkjekjønn

skremsle

substantiv hokjønn

Opphav

av skremme (2

Tyding og bruk

  1. det å bli skremd;
    Døme
    • få eit skremsel
  2. noko som verkar skremmande, som ein skremmer med;
    fæl skapnad, stygt syn
    Døme
    • bjørnen var eit skremsel for bygda
  3. Døme
    • tiltaket skulle verke til skremsel og åtvaring
Artikkelside

primsigne

primsigna

verb

Opphav

norrønt prímsigna; av mellomalderlatin prima signatio ‘første merking’

Tyding og bruk

om norrøne forhold: gjere krossteikn over (som ei førebels vigsling av eit menneske som seinare skulle døypast)
Artikkelside

plumpe ut

Tyding og bruk

Sjå: plumpe
  1. seie noko uforvarande;
    forsnakke seg
    Døme
    • ho plumpa ut med sanninga
  2. om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
    Døme
    • han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
Artikkelside

plumpe

plumpa

verb

Tyding og bruk

falle eller tråkke i vatn, gjørme eller liknande med ein dump lyd
Døme
  • ungen plumpa i sølevatnet

Faste uttrykk

  • plumpe uti
    seie noko dumt;
    dumme seg ut
  • plumpe ut
    • seie noko uforvarande;
      forsnakke seg
      • ho plumpa ut med sanninga
    • om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
      • han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
Artikkelside
Side 1 av 20