Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 450 oppslagsord

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill
  • i overført tyding:
    • ei halvkveden vise – halvdregne ord; ymt;
    • enden på visa – jamfør ende (1, 5)

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
Artikkelside

vise 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísir; truleg samanheng med visk (1

Tyding og bruk

  1. topp, dusk i enden til dømes på gras, korn
  2. stilk og blad på ei plante
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. særs klok;
    Døme
    • ein vis mann har sagt at …;
    • dei vise menn frå Austerland
    • som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare;
      • eit vist råd
  2. som har fått greie på noko
    Døme
    • bli vis med noko
Artikkelside

visen, vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visin, eigenleg perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. om plante(del): inntørka
    Døme
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart visen av slaget
    • i overført tyding:
      • ein liten visen fyr
Artikkelside

representere

representera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘vise seg på nytt’

Tyding og bruk

  1. møte opp i staden for;
    vere utsending for
    Døme
    • advokaten som representerer arvingane;
    • dei verdiane som nynorsken representerer
  2. vere tillitsvald, oppnemnd eller utsend representant (1)
    Døme
    • representere Noreg i dei olympiske leikane;
    • ho representerer Noreg i Kina som ambassadør;
    • alle partia er representerte i finansutvalet
  3. opptre på vegner av firma, institusjon eller stat
    Døme
    • sjefen er ute og representerer
  4. vere eller gje døme på
    Døme
    • boka representerer noko nytt
Artikkelside

retningsnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: dei første sifra i eit telefonnummer, brukt for å vise kva for område nummeret høyrde heime i
Artikkelside

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad
Døme
  • setje seg i respekt;
  • ha stor respekt for nokon;
  • vise kvarandre respekt;
  • læraren har respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt
Artikkelside
Side 1 av 45